Med flere mil å gå på!
Jeg var så heldig å få se den norske trioen Parallax spille på Støy På Landet Festivalen i helgen. Det var borderline magisk. Opprigget i et mørkt hjørne av en låve, publikum satt fra 60 cm unna og bakover, i dype stoler og på myke puter. En liten rød spotlampe lyste så vidt opp mørket, ute regnet det, lukten av gress. Så begynte de å spille. Lavt. Så lavt at du neste ikke hører det. Ikke verst når 60 mennesker er helt musestille. På en støyfestival. Det ble vakkert, skeivt, grøssende, pipende, skrunkete, triklende på en hel haug med instrumenter, fra gitarhals til skjeive og nestenknuste cymbaler. Først og fremst var det lyd. Og det er jeg jo så veldig glad i. Det er ekstremt vanskelig å spille lav musikk. Så, får du en sjanse til å se dem, hopp på uten å lure. Så lærer du kanskje et tricks eller tre om hvordan man spiller på gitar med batteridrevet cappucino-vifte. Hvis du har lyst.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar