Det er julemorgen, dere, jeg har vært oppe i 4 timer allerede og akkurat nå kom Nick Cave på med sin versjon av Johnny Cash og Charlie Daniels' "The Folk Singer", som han kalte "The Singer" på albumet "Kicking against the pricks" i 1986. Jeg kan ennå huske lukten da jeg kjøpte den plata på Apollon i Bergen. Det lukter fortsatt godt av Grotte-Nico.
fredag 28. desember 2012
torsdag 27. desember 2012
KAOSS 99 på samleplate fra Petroglyph Records
Jepp. Ikke bare har min nye låt, "List of shipwrecks in 1984" klart den usansynlige persen og få 2000 avspillinger på Soundcloud på under 2 uker, nå er den også med på en helt splitter ny, gratis samleplate fra flotte Petroglyph Records!
Albumet heter "The X-mas Compilation" og er ikke mere julete av seg enn at det altså kom ut til jul nå i år. Med et enormt spenn i geografi og musikkutforskning og en imponerende bredde er det 109 (!) flotte låter med ekspermimentell musikk fra hele verden på albumet, som jeg håper du koser deg masse med. Last ned hele albumet her.
En stor takk til Rune Martinsen og de andre på Petroglyph Records!
Albumet heter "The X-mas Compilation" og er ikke mere julete av seg enn at det altså kom ut til jul nå i år. Med et enormt spenn i geografi og musikkutforskning og en imponerende bredde er det 109 (!) flotte låter med ekspermimentell musikk fra hele verden på albumet, som jeg håper du koser deg masse med. Last ned hele albumet her.
En stor takk til Rune Martinsen og de andre på Petroglyph Records!
fredag 21. desember 2012
Ballade legges ned
Det er en trist dag for norsk musikk og det lille vi har av musikkjournalitikk i det lille, rare landet vi bor i. Ballade legges ned. Trist. Norsk musikk og ikke minst vi som er glad i å høre på den, skrive om den og ikke minst diskutere norsk musikk har mistet det aller viktigste stedet å gjøre akkurat det på.
Ikke så veldig mye mere å legge til annet enn at det merkeligste er at ingen helt vet hvorfor. Det eneste man vet er at det står i pressemeldingen fra Kulturdepartementet om opprettelsen av Music Norway. At Ballade skal legges ned. Men altså ikke hvorfor. Og som vanlig, også i kulturlivet er det politiske spillet som alltid en altfor stor nøtt for oss som ikke vet hvordan man spiller.
Ellers en fin kommentar fra kulturforsker og musikkentusiast Ola K. Berge på bloggen kulturpolitikk.no.
Jeg blir så trist at jeg må høre på denne.
Ikke så veldig mye mere å legge til annet enn at det merkeligste er at ingen helt vet hvorfor. Det eneste man vet er at det står i pressemeldingen fra Kulturdepartementet om opprettelsen av Music Norway. At Ballade skal legges ned. Men altså ikke hvorfor. Og som vanlig, også i kulturlivet er det politiske spillet som alltid en altfor stor nøtt for oss som ikke vet hvordan man spiller.
Ellers en fin kommentar fra kulturforsker og musikkentusiast Ola K. Berge på bloggen kulturpolitikk.no.
Jeg blir så trist at jeg må høre på denne.
onsdag 19. desember 2012
Wordy rappinghood
Faste lesere av BLOGG 99 og andre vil vite at jeg er en stor nyter av gode coverlåter. Det viste seg blant annet i radioprogrammet mitt WASABI, hvor jeg åpnet hver eneste av alle de 722 sendingene med en coverlåt.
Aller best synes jeg det selvfølgelig er når coverartisten tar originallåta i en annen retning enn originalen. Det er svært sjelden at coverlåter som prøver å ligne på originalen er noe å skrive hjem om. Men i går så var jeg på julefest og da snakket jeg med blant annet en venninne som har en mann (hei Arne!) som har jobbet på den legendariske rockeklubben CBGBs i New York. Og han er venn med Chris Franz på Facebook. Og assosiasjonsleken satte i gang, så fra Talking Heads gikk jeg til Tom Tom Club og derfra til den glitrende låta "Wordy Rappinghood" og så endte jeg opp i feministversjonen av låta til Chicks on Speed! Ikke verst.
Så her er først låta i begge versjoner og så en liten dokumentar om hvordan låta oppsto, i et søtt besøk hjemme hos Chris og Tina Weymouth. Er du enig i at versjonen også er tøff?
Aller best synes jeg det selvfølgelig er når coverartisten tar originallåta i en annen retning enn originalen. Det er svært sjelden at coverlåter som prøver å ligne på originalen er noe å skrive hjem om. Men i går så var jeg på julefest og da snakket jeg med blant annet en venninne som har en mann (hei Arne!) som har jobbet på den legendariske rockeklubben CBGBs i New York. Og han er venn med Chris Franz på Facebook. Og assosiasjonsleken satte i gang, så fra Talking Heads gikk jeg til Tom Tom Club og derfra til den glitrende låta "Wordy Rappinghood" og så endte jeg opp i feministversjonen av låta til Chicks on Speed! Ikke verst.
Så her er først låta i begge versjoner og så en liten dokumentar om hvordan låta oppsto, i et søtt besøk hjemme hos Chris og Tina Weymouth. Er du enig i at versjonen også er tøff?
mandag 17. desember 2012
Mørk låt fra KAOSS 99
Det begynner å bli en liten stund siden jeg la ut egen musikk her, så i all beskjedenhet, så her er en helt splitter ny låt fra KAOSS 99. "List of shipwrecks in 1984" er en mørk sak som sikkert er inspirert av den kalde vinteren utenfor studiovinduet. Og litt av en hit på Soundcloud! 676 spillinger på 3 dager! Det må være ny rekord for en Darkcore-låt fra Manglerud!
Enjoy, del og bruk som du vil!
Enjoy, del og bruk som du vil!
torsdag 13. desember 2012
How music works
Drit i formater, musikken vinner, sier han blant annet. Omtrent som meg her. Høm-høm.
I den endeløse rekken av gode argumenter, tanker og sitater, hva med dette, om musikk og kunstens natur og instrumentell og institusjonell elitisme. Det er vel fint på en tirsdag:
"... John Carey pretty much demolishes the idea that appreciating high art - and I am going to assume we can transfer his arguments concerning fine art to music - is inherently good for you. How, he asks, can anyone believe that art (or music) encourages moral behavior? He concludes that assigning moral acuity to those who like high art is generally class-based. "Meanings", he writes, "are not inherent in objects. They are supplied by those who interpret them. High art is that which appeals to the minority whose social rank places them above the struggle for mere survival." The fact that such art has no practial use - or none that is acknowledged - heightens its appeal. This line of reasoning leads him to the following conclusion about the art-builds-character attitude: "One is saying, "What I feel is more valuable than what you feel". In assuming that high art makes life worth living, there is an inherent arrogance toward the masses of people who don't partake of such forms... and an assumption that their lives are not worth as much, not as full. The religion of art makes people worse - because it encourages contempt for those considered inartistic."
Although the idea is continually espoused that art is for all and that all can benefit from it, I wouldn't say that the presentation of art is entirely democratic. Though seemingly benign, too often it's a top-down version of culture. We want you all to look at it, and listen to it and appreciate it, but don't even think you could ever make it yourselves. Moreover, what has been deemed "real art" has nothing in common with the reality of your daily life. Twentieth-century British art critic Clive Bell wrote, "To appreciate a work of art we need to bring with us nothing from life, no knowledge of its ideas and affairs, no familiarity with its emotions". "Quality" works are said to be timeless and universal. People like Bell think that they would be good in almost any context. The Scottish Enlightenment philosopher David Hume insisted that an unvarying standard exists, and that " it has been universally found to please in all countries and in all ages". The implication is that great work should, if it is truly great, not be of its time and place. We should not be aware of how, why, or when it was conceived, received, marketed or sold. It floats free of this mundane world, transcendent and ethereal. This is absolute nonsense."
Utrolig godt å lese for en selvlært men entusiastisk støytronicamusiker!
onsdag 12. desember 2012
Nick Cave og Den Store Forfatteren
Jeg aner ikke hvorfor, men hvor glitrende han enn måtte være så er det liksom ganske lett å glemme Nick Cave i hverdagen. Så her kommer en av hans kanskje mere ukjente låter, fra det ganske underkjente (selv om det rett nok vant MOJO Album of the Year i 2008) "Dig, lazarus, Dig!"-albumet. En klar kritikk til Den Store Forfatteren av Alt. Gud, som mange kaller ham, i mange forkledninger.
lørdag 8. desember 2012
Panama Red
Og igjen, som alltid, takk til kjøre iPoden min, som aldri slutter å overraske i låtutvalget. Så her, på en lørdag ettermiddag kommer rett og slett supertrivelige og småglitrende New Riders of the Purple Sage, countrybandet fra den urbane syregjengen i miljøet med og rundt Grateful Dead på Haight-Ashbury i San Franciso. Jeg har kjent bandet godt siden 1984, og tenkte jeg skulle skrive om hvordan en annen gang. Så her er de med "Panama Red". Jerry Garcia er ute, men fine gjesteopptredener på albumet av Buffy Sainte-Marie og The Memphis Horns. Yi-ha!
fredag 7. desember 2012
Tunisisk-fransk popabilly!
Vær ærlig nå, hvor mange kvinnelige tunisisk-franske rockabilly-med-en-touch-av-Serge Gainsbourg-artister kjenner du egentlig til? Det som er helt sikkert er at Jacqueline Taïeb er den mest kjente av dem. Hun fikk en kjempehit i 1968 med en låt som handler om en jente som er forelsket i Paul McCartney, "7 heures de matin". Selv oppdaget jeg henne 45 år senere via Bod Dylans glitrende radioprogram "Theme time radio hour". Så her er hun til deg, kos deg!
torsdag 6. desember 2012
99 Minutes # 28, fra Biosphere til Razika via Motorpsycho og Siri Nilsen!
Har du egentlig hørt Biosphere sin versjon av "Blue Monday"? Hvis ikke så har du sjansen nå. Låta finnes bare på en spesial-cd produsert for det britiske musikkbladet MOJO. Du finner den sammen med en haug glitrende norsk musikk i den siste utgaven av webradioprogrammet "99 Minutes". Her er Biopshere, Jaga Jazzist, Razika, Motorpsycho, Siri Nilsen, Needlepoint, Bel Canto Apotygma Berzerk, Frode Haltli, Amund Maarud og masse mere. Kos deg!
mandag 3. desember 2012
Javisst, dere: Afrocubism, Earth og Motorpsycho!
Det har jo egentlig vært altfor lite Afrocubism her på BLOGG 99. Så derfor, uten noe mere d(r)ikkedarer, her er deres nydelige og ekstremt sugefengende "Jarabi".
Og det har jammen meg vært lite Motorpsycho også. Så siden jeg akkurat nå sitter og jobber med neste utgave av "99 Minutes" så kan vi jo i anledning av at de er med der spille "The other fool" fra "Let them eat cake", den er vel ikke av deres mest spilte:
Og så, for å, elegant eller ikke, knyte alt sammen sammen så er dette låta jeg hører på akkurat nå mens jeg redigerer og jobber og skriver dette i en liten lagringspause, den nydelige og nesten endeløst vakre både i tid og lyd, "A Multiplicity of Doors", fra Earth sitt nyeste album, "Angels of darkness, demons of light II". Grøss i vei!
Og det har jammen meg vært lite Motorpsycho også. Så siden jeg akkurat nå sitter og jobber med neste utgave av "99 Minutes" så kan vi jo i anledning av at de er med der spille "The other fool" fra "Let them eat cake", den er vel ikke av deres mest spilte:
Og så, for å, elegant eller ikke, knyte alt sammen sammen så er dette låta jeg hører på akkurat nå mens jeg redigerer og jobber og skriver dette i en liten lagringspause, den nydelige og nesten endeløst vakre både i tid og lyd, "A Multiplicity of Doors", fra Earth sitt nyeste album, "Angels of darkness, demons of light II". Grøss i vei!
Abonner på:
Innlegg (Atom)