Tidenes aller mest pompøse setning!

Gitarblader er noen rare greier. Nerdete, javisst. Spesifikke, supert. Smale, kjempefint! Men også helt usannsynlig ekstremt konservative, anglosentrerte, mannlige, genresmale (gubberock, heavy, litt blues) og til det parodiske lite kritiske.

Jeg abonnerer på to av dem, Guitarist og Guitar World, og leser et tredje, Guitar Player nesten hver måned. I den siste utgaven av Guitar Player, septembernummeret, sklir sykofantien over i det fullstendig parodiske. Steve Vai har nemlig gitt ut nytt album. Så da stiller Guitar World opp. I tillegg til hele forsiden, klarer bladet å vie Steve Vai ikke mindre enn 28 helsider! De er fordelt slik: 14 sider intervju, 4 helsides reklamer m/bilde for diverse gitarprodukter som har hans navn, 2 sider til anmeldelse av hans nye "signatur"-forsterker og 7 sider til en fullstendig transkripsjon av en av låtene hans.

Og altså, språket da. Etter 46 år har jeg jo lest noen setninger. Og jeg har vel aldri lest noe mere pompøst og rompeslikkende enn denne. Her er hva "journalist" Alan di Perna blant annet skriver om det nye konseptalbumet til Steve Vai, "The story of light":

"His guitar conjures the epic bliss and vast unfolding vistas of spiritual awakening, the anguish of modern life's soulcrushing rat race, the terror of apocalyptic cataclysm and the heartbreak of betrayal".

Å herre...

Jaja. I intervjuet forteller han for øvrig noe... morsomt. Det er et langt og komplisert resonnement, men siden publikum/platekjøperne ikke tok spesielt godt i mot hans forrige album, del 1 av en trilogi som denne nye er del 2 av, så bestemte han seg like godt for at denne gangen å ikke ha vokal i låtene. Den indre og ytre spirituelle reisen ble kanskje for overtydelig. Men for de spesielt interesserte har Steve Vai lagt ved alle tekstene som omhandler den reisen som hovedpersonen gjør. Og de er på russisk! (Det er litt russisk vokal/framføring i noen av låtene også). Vai forteller at han tenkte seg godt og lenge om før han valgte hvilket språk de skulle være på. Men han reiser jo mye, så han kan mange språk:

"I know the dynamic of varius languages. Italian's very romantic. Italian sounds like music. French has this exquisiteness to it, but it has a feminine nature, too. No offense to those masculine french guys! So I went through all of these languages in my head and one of them I almost went with was Norwegian; it's a very angular language. But I really love russian".

Så ingen Steve Vai-plate med dype tekster på norsk altså. Fillern.