lørdag 30. januar 2010

Still opp, gutta!


Et lite dagsflimmer, bare:

Jeg har aldri før ledd, eller tenkt meg om, eller rynket på hverken nese eller små grå over den nye, bittelille spalten i Klassekampen, "Dagens Sukk", øverst på side 3. Og dermed heller ikke skjønt poenget med den. Men i dag var den fin! Og treffende. "Jazz er opprør på geledd"! Humr...

Ellers, fra dagens aviser, finner jeg, som alltid, mange gode låttitler i det absurde språket i restaurantanmeldelsene i Dagens Næringsliv: "... et nesten infantilt stort berg av skalldyrskum". Og: "... en subtil dessert av fikenterte med brent honningis". Bare vent til neste plate!

torsdag 28. januar 2010

Vinn den nye samleplaten fra Norges Beste Plateselskap!


I dag slipper Metronomicon Audio sin plate nr. 40 (strengt tatt er de nå oppe i 46, men de "ventet" med å gi ut denne til det passet slik)! I det som etterhvert har blitt en vane, hvert 10. album skal nemlig være det, er dette en samleplate, den fjerde, blir jo det. Hva er mere naturlig enn å kalle den "4.0"!

I kveld er det releasefest på John Dee, så har du anledning blir det nok det en smilefest! "4.0" har 21 spor med de beste og morsomste og mest kreative banda på labelen, fra Pilemil til Ergo til Hanny til Koppen til NWGM til CyranoArmageddon og... listen slutter nesten aldri. Og jammen meg er de så snille også at her kan du få 3 låter helt gratis!

Hvis du vil ha HELE albumet gratis, har de snille folkene på Metronomicon gitt 3 utgaver av "4.0" til å fordele blant BLOGG 99's herlige lesere! Så hvis du vil vinne et eks av Årets Beste Samleplate, send en mail til "guttorm.andreasen@gmail.com" med navn og adresse, eller svar på innlegget her og legg igjen navn og adresse der. Fristen er

Onsdag 3. februar kl 12

Lykke til!


Dubcrawl...


En gang i verden har jeg fått være så heldig å spille ETTER selveste Kevin Martin, mannen med flere føtter og bandprosjekter og ikke minst innflytelseshender enn de fleste i moderne britisk og global basstung musikk. Aller mest kjent er han nok for/som The Bug, og det var også som The Bug han spilte på NuMusic-festivalen i Stavanger, hvor altså unge Andreasen tok dansegulvet etter Verdens Høyeste Konsert! Det var en fin opplevelse.

Nå er den meget omseggripende dubsteppionéren - han laget det 10 år før noen kom på navnet - ute med en helt ny plate med et helt nytt prosjekt. King Midas Sound er det jeg nesten vil kalle en slags slepende, nedtempo, nesten kravlende dubstep, helt uten step, derav genrenavnet i overskriften, dubcrawl.

King Midas Sound er Kevin Martin i samarbeid med poeten Roger Robinson. Poesi, små lyder, lett bass, enkle rytmer... tilsynelatende. Det går en klar dubpoesilinje fra Linton Kwesi Johnson til Mutabaruka fram til King Midas Sound. Grøssframkallende naturmystikk, hverdagsmoral, religiøs mystisisme, frihet, planter. Og det hadde ikke vært Kevin Martin om det ikke hadde vært godtspredd med skarp, dyp og grenseond bass. Lyden av 2010! Nydelig.

Ze Bula! Klar med rompa...

Årets tøffeste kuduro-låt så langt, inn fra venstre, Ze Bula, heia!

Svartjazz fra Helvete!

Jeg bare ELSKER "Blackjazz"! Så er det sagt, selv om det er sagt mange ganger før av mange. Shining er Norges, om ikke verdens alleraller beste Svartjazzband. Nå er de blitt så selvsikre på det selv også, at de rett og slett kaller sin nye plate for det, for de som måtte tvile, eller eventuelt lure. Da er man passe Konge, når man ikke bare får stgort sett til til å genreplassere seg selv, men også komme unna med det med beina på den rette siden av kredgrensen. Selv om det strengt tatt, selv om det kanskje ikke alltid HØRES sånn ut, er mye mere Jazz enn Svartmetall. Hvis du har en spiller hvor du kan pitche ned, hører du akkurat det supertydelig. Mrsmt! Det går fra fripønk til rytmisk støy. Gjerne i samme takt. Prøv selv!

Fra sing-along'en "Fisheye" til monsteret "HEALTER SKELTER" er "Blackjazz" årets suverent beste norske plate så langt. Og det skal vel litt til for at den ikke er der oppe 31. desember i år også.

"Blackjazz" er en slags, men helt naturlig oppfølger, og det neste logiske skritt etter åpenbaringen med deres forrige plate, "Grindstone". Så det jeg nesten har litt lyst til, i disse gjenbrukstider, er å hoppe 2 år tilbake og rett og slett klippe og lime fra min daværende anmeldelse av "Grindstone" for NRK. Og INGEN må oppfatte dette som noe annet enn en hyllest! Mine ord fra den gang (på én dag nær nøyaktig 2 år siden!) kan passe likegodt på plata i dag. De kjører på...

Så altså:


Det er ikke så godt å si hva de spiller, men det spiller heller ingen rolle.

Strålende sjangeroverskridelser

...dette er en strålende plate, med voldsomme mengder stille eller stor og høy og lav og dirrende lyd som treffer deg på ukjente, umente og også noen kjente steder. Er det rock, er det jazz, er det prog, metall eller syre? Det betyr ingenting. Jippi!

...her bobler det over av samspill, kreativitet, eksperimentering, komposisjon i mange grenseland.
Shining - Grindstone

1000 referanser, 1000 egne spinn...

Løp og kjøp!

Jeg er glad i klang som får lov til å vare, rytmisk energi som spruter gjennom opptaksmaskinene, spinkle repetive elementer som man nesten må skru opp for å høre, saksofon med fuzzboks, og plutselig litt kunstmusikk!

Så oppfordringen må være klar - skal du kjøpe bare én death impro industri film samtidsrock lydjazzplate i januar i år, løp ut, Shining er nå i butikkene.

søndag 24. januar 2010

Hell hath no fury...


Hva bruker du hendene til oftest på søndag formiddag, horn eller folding? Hvis du svarer det siste tyder mye på at Metall er viktigere enn Gud. Og det er det jo. Hvis det hadde vært noen Gud. Unnskyld, gud.

"Hell, if the Jedi can do it, why can't metalheads? The force is strong in us."
Ordene tilhører Alexander Milas, bladredaktør. Nå kan du få være med i kampanjen om å få anerkjent Metal som en egen religion! Musikkbladet Metal Hammer har startet en kampanje på Facebook for å få anerkjent gittarvræl som egen religion, på linje med paganisme, Jedikrigerne, Spaghettimonsteret og andre religioner. I skrivende nattstund er det 6385 medlemmer. Hvor fort vokser det? Blir det flere enn registrerte åsatruende? Hvor mye skjegg må man ha?

Følg med, og kjør gjerne debatt! Balls to the Wall!



onsdag 20. januar 2010

Drone Commander-låt!


Jeg fikk et nytt instrument i går! Tusen takk til Erik Archer, som på bestilling håndlager og skrur sammen eksklusive utgaver av sin Drone Commander. Det låt helt nydelig.

Så da satt jeg alene på STUDIO 99 i går kveld og skrudde sammen ny låt. Håper du liker den, selv om navnet kanskje er på den dystre siden. Eller kanskje ikke allikevel?

Det som ikke ble noe av by Kaoss 99

Gratis Kniv-låt


Endelig! Mitt svenske favorittband, kanskje med unntak av Bob Hund og Timbuktu på sitt aller beste, søskenparet i The Knife skal lage ny musikk!

Etter Karins kjempesuksess med Fver Ray skal de nå lage samtidsopera! Sammen med Mr. Sims og Planning to Rock lager de nå musikken til "Tomorrow, In a Year", og vakre og snille ogr greie som de er, kan du få en helt ny låt, "Colouring of pigeons", et vakkert sykke på hele 11 minutter, helt GRATIS via hjemmesiden deres, hvor det også er masse mere å lese om prosjektet!

Glærmegja...

En grisesti!


Etter et langt helgebesøk i England, faktisk UTEN noen monstrøse CD-kjøp, kan jeg med glede få henlede oppmerksomheten mot en av mine favorittengelskmenn, electronicapioneren- og sjarmøren Matthew Herbert, kanskje mest kjent som Dr. Rockit.

Mannen som bl.a. var gjest i WASABI og der spilte Miles Davis som sin favorittmusikk, skal nå gi oss selve lydessensen av en gris! Han har tidligere lagte gode temaalbum, med klipping og liming av diverse lyder, så dette må jo bli bra. Go oink, Matthew!

torsdag 14. januar 2010

UK Bhangrastep ... it to me now!

Og i den evige og heldigvis endeløse rekken av gode søknader i genreblandingsbunken, hva med litt Bhangra møter Dubstep? Bhangrastep, rett og slett!

Midival Punditz - Bhangra Fever (Piyush Bhatnagar Remix) by Sound Avtar

onsdag 13. januar 2010

Velkommen til den første Club Kwassa Kwassa!


Endelig får Oslo en fast klubbkveld med fullt fokus på Rytmisk og Rumpesvingende musikk fra Hele Verden! BLOGG 99 er som alltid for et sterkt Multirytmisk Samfunn. Dette tar nå DJ 99 den ultimate konsekvensen av og inviterer til en månedlig, omreisende Rytmisk Klubbkveld du knapt har hørt maken til!

Er du glad i eller nysgjerrig på merengue, afrobeat, hiplife, bachatón, gnawa, soukouss, dancehall, balkan swing, ragga, kwassa kwassa, reggaetón, kuduro, bachatón, juju, raï, baile funk og en hel haug med andre genre fulle av smil og bass er det bare å ta med seg rumpa og komme og danse! Kwassa Kwassa er for øvrig navnet på en heftig dans fra Kongo, som man danser til Verdens Gladeste Musikk, soukous.

DJ 99, kjent fra Biri til Bishkek, har tidligere spilt lignende sett på WOMEX og andre festivaler og garanterer at det svinger. Og rister! Og så er det gratis…

Club Kwassa Kwassa er allerede booket på flere klubber og festivaler utover våren og sommeren, fra Litteraturhuset til Førdefestivalen.

Velkommen!

Club Kwassa Kwassa
NOMADEN, Bernt Ankers gate 17, Oslo
Fredag 22. januar, kl 22
GRATIS!

søndag 10. januar 2010

Karl den Pompøse!


Jeg er full av respekt for Christopher Lee og hans enorme innsats - og stamina - som skuespiller, fra jeg så ham i dødsskummel film, sammen med Peter Cushing, på engelsk tv i 1980. Jeg er litt mere skeptisk til symfonisk metal som genre, og Karl den Store var vel ikke mye annet enn en særdeles aktiv krigshisser. Hva tror vi om kombinasjonen, dere? Fælt låter det ihvertfall...

Og i andre nyheter: Lady Gaga blir ny kreativ direktør for Polaroid! Jaja. Fin helg i kulda.

Har egentlig ledd mest av og kost meg og groovet til litt ordentlig Kebab Hip Hop med Lil Maaz. "Mange du Kebab"!

torsdag 7. januar 2010

The Very Best Samples!


Å, som jeg sitter her og koser meg med gårsdagens pakke fra England. Da kom endelig den nye The Very Best-platen, som jeg har skrevet om før. Jeg har jo hatt den både på Spotify og MySpace og ikke fått somlet meg til å kjøpe den før nå, og det ble jo ikke dårligere av et suverent tilbud fra Rough Trade, Londons nest beste platebutikk! For bare latterlige £9.99 får du nemlig hele skiva og i tillegg den passe legendariske 15-spors Mixtapen deres, som har vært utilgjengelig på MySpace helt siden de ble svære. Men her kan du altså kose deg med Esau Mwamawaya og Radioclits rare mixer, samplinger fra hele musikkhistorien, godstemning og kos fra tidlig morgen til sent på kveld! Jeg garanterer at mange spor herfra kommer til å bli fast del av repertoaret på min nye klubbkveld, Club Kwassa Kwassa, som jo nærmer seg nå. Du finner masse musikk fra Club Kwassa Kwassa på Spotify: Club Kwassa Kwassa

Som sagt, det er mange flotte sampleoverraskelser her, fra helt ut av det blå til det mer åpenbare. Den aller største overraskelsen er at plutselig dukker åpnings-ambient-sekvensen til selveste "Love is Like Oxygen" med Sweet opp! At det var så kort mellom Malawi og mitt 70-tall ante jeg ikke. Sweet – Love Is Like Oxygen

Og så er det jo morsomt, da, å høre at låta som helt siden 1982 har vært en slags del av mitt passe faste hverdagsrituale, som DJ og annet, det suverene høydepunktet på The Clash's "Combat Rock", selveste "Straight to Hell", nå plutselig er passe overalt, etter at MIA brukte den på "Paper Planes" for noe år siden. Den dukker opp her også, i en flott og sprelsk bruksversjon. Mrsmt! The Clash – Straight To Hell M.I.A. – Paper Planes

Den skitne valsesveiseren!


For et bilde! Jeg begynner jo å bli en gammel grinepingle. Det sier ihvertfall min kone stort sett hver lørdag når jeg har fått hånd på min favorittlektyre, "Family"-seksjonen i den glitrende lørdagsutgaven av Verdens Suverent Beste Avis, The Guardian. Jeg ender nesten alltid med å grine av en av de fantastisk gode historiene de alltid har å fortelle, innen alle lag og genre og vinklinger. Så også her for noen uker siden. Da gjaldt det mest musikk. I den faste spalten "Family Life", hvor leserne får sende inn små snapshots og minner fra eget liv, fortalte Josephine Roberts om sin vakre far, den skitne skrapsveiseren som tilfeldigvis en sommer endte med å elske valse-Strauss. Vakkert om savn og musikkens kraftige hverdagsstyrke! Og så fint at jeg gjerne vil dele med dere.

Du finner hele historien på nett her, hvis du foretrekker å lese det der. Jeg har uansett trukket den ut hit. Cue fioliner:

Playlist: My father, the waltzing welder

The Blue Danube by Johann Strauss

I was a self-conscious teenage girl, and my late father had what was, at the time, slightly embarrassing long black messy hair and a big wild-looking beard. Usually he wore a battered old cowboy hat as well. He worked in a scrapyard; always making or mending something and he often brought cars home to "do up".

He spent much of this particular summer welding a car in our front yard. We had tools and big gas cylinders with rubber pipes strewn all over the place, and when he didn't have the cowboy hat on, my father would have green tinted welding goggles resting up ready on his hairline, even at dinner time.

At some time during his work, he had found an unwanted eight-track tape recorder in a scrap car and had brought it home. There was one tape with it – The Waltzes of Johann Strauss – and that was really as close to classical music as we ever got. The player was set up in his workshop next to the house, attached to an old car battery with crocodile clips. In order to hear it while he was welding, he cranked it up to full volume, so that the yard and the house with its always-open door, would fill with the rhythm of the Viennese waltzes.

As he went back and forth from the workshop to the dismantled car, my father would pirouette around the yard in time to the music, dancing with whatever he happened to have in his oily mechanic's hands: a jemmy, a chair or perhaps the wing of a car.

There was something about the sight of someone who looked like a cross between a Hell's Angel and Wild Bill Hickok, waltzing around daintily with pieces of rusty iron in his hands and grinning wildly, that brought out a smile on the face of even the most sour-faced teenage girl. How I miss him now. Josephine Roberts

onsdag 6. januar 2010

Smooth Afro-Latino


Det er alltid hyggelig å kunne anbefale andre blogger med spennende ting. Du finner masse fin musikk, fin layout, masse mixer og annet på Sofrito, bloggen/labelen til blant annet DJ Hugo Mendez, som jobber i kjempefine Soundway Records. På sidene deres finner du også masse flott fra deres fokusting, som ghanesisk 70-tallsfunk og Panamas gullalder! Stor opp, Hugo!

Platevinnere!


Tusen takk for alle innsendte svar! Få på nettet denne gangen, men dertil mange flere insendte på e-post, det er fint!

Så i skarp konkurranse med mange, her er vinnerne:

Kottarashky:
- Siri Arikan
- Jan-Terje Østerberg
- Magnus Voie

Platepakke:
- Sofie Øverstad
- Marianne Helmersen
- Jostein Stadheim

Gratulerer!

søndag 3. januar 2010

Album du virkelig trodde du hadde glemt!


Godt nytt musikkår, alle sammen! Jeg håper det blir mye fint. Også her på BLOGG 99!

Jeg tenkte jeg kunne starte det nye året med rett og slett å prøve å reflektere litt, og kanskje til og med både humre ørlitegrann og til og med laærehuske masse nytt! I en vakker verden gjør vi dette til en lang diskusjonstråd med mye fin og rar og merkelig og forkastelig og ikke minst glemt musikk.

For her vil jeg høre om de albumene i haugen din du hadde glemt! Plutselig oppdager du dem, kanskje i en utdatert kassettkoffert, slik det var for meg i dette tilfellet, i haugen med LP'er som ligger på loftet til mor og far eller en gammel kjæreste, eller kanskje på et helt annet, privat sted? Poenget er ihvertfall at plutselig står du der med noe i hånden som du .... HELT hadde glemt at du hadde. En merkeligrar, men kanskje også litt fin følelse? Det beror vel også litt på albumet.

Selv hadde jeg fullstendig glemt og fortrengt at jeg en gang, det må ha vært sent på ungdomsskolen, altså slutten av 70-tallet, kom over de britiske pop-prog-rockerne (eller noe sånt) i City Boy. Og blant de 2 fullstendig forglemmelige albumene deres kan jeg ihvertfall huske at jeg muligens en gang eller fire har nynnet til tittelkuttet fra "The Day the Earth Caught Fire", som kom i 1979. En overmerkelig pastisjlåt, men dog med passe sangbart og riffdrevet refrengtema. Når jeg hører det i dag så skjønner jeg jo godt at det for lengst er glemt og vekkplassert, men det er jo nesten fascinerende, da? At det går an å glemme så fullstendig?

Og takk tvøre og all mulig ære til det vidunderet YouTube er! For hva finner jeg ikke der? Jo, denne nesten beyond-beskrivelse bad'e videoen til "The day..."- Jippi! Denne har jeg garantert ALDRI sett! Jeg tror til og med at mitt 14-årige jeg ville husket og ledd av og avslørt alle klisjéene den gang! Fra å løpe i flokk i slo-mo til falsettsangstikk på refreng til herlig location på en søppelplass til de udødelige close-up'ene av fjes under dramatiske øyeblik i historien. Uovertruffent bra! Unn deg en kikk og tenk på 1979. Og er du ordentlig hardcore, så leter du også fram videoen til "5-7-0-5" og gir deg i kast med en teori om hvorfor City Boy hadde slik en visuell åpnings-hang-up på telefoner...


Så kom igjen nå. Hva er ditt album du virkelig ikke ante at du hadde?