Fra sing-along'en "Fisheye" til monsteret "HEALTER SKELTER" er "Blackjazz" årets suverent beste norske plate så langt. Og det skal vel litt til for at den ikke er der oppe 31. desember i år også.
"Blackjazz" er en slags, men helt naturlig oppfølger, og det neste logiske skritt etter åpenbaringen med deres forrige plate, "Grindstone". Så det jeg nesten har litt lyst til, i disse gjenbrukstider, er å hoppe 2 år tilbake og rett og slett klippe og lime fra min daværende anmeldelse av "Grindstone" for NRK. Og INGEN må oppfatte dette som noe annet enn en hyllest! Mine ord fra den gang (på én dag nær nøyaktig 2 år siden!) kan passe likegodt på plata i dag. De kjører på...
Så altså:
Det er ikke så godt å si hva de spiller, men det spiller heller ingen rolle.
Strålende sjangeroverskridelser
...dette er en strålende plate, med voldsomme mengder stille eller stor og høy og lav og dirrende lyd som treffer deg på ukjente, umente og også noen kjente steder. Er det rock, er det jazz, er det prog, metall eller syre? Det betyr ingenting. Jippi!
...her bobler det over av samspill, kreativitet, eksperimentering, komposisjon i mange grenseland.1000 referanser, 1000 egne spinn...
Løp og kjøp!
Jeg er glad i klang som får lov til å vare, rytmisk energi som spruter gjennom opptaksmaskinene, spinkle repetive elementer som man nesten må skru opp for å høre, saksofon med fuzzboks, og plutselig litt kunstmusikk!
Så oppfordringen må være klar - skal du kjøpe bare én death impro industri film samtidsrock lydjazzplate i januar i år, løp ut, Shining er nå i butikkene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar