De Beste i 2009 ... eller noe sånn

Det er slaktetid for Årets Oppsummeringer. Årets Plater. De Beste Platene. The 50 Best. Årets Lister.

Bortsett fra at alle disse listene stort sett er nesten identiske (sjekk for eksempel årslistene i Uncut og MOJO) og som regel ganske passe uspennende, har jeg aldri helt skjønt hvordan journalister klarer å holde orden på hva som kommer når og å holde styr på alt. Helt til jeg husker at de jobber jo i print, som det heter, og ikke i radio og tv, som jeg er vant til. Når du lager 500 innslag luft i året, er det strengt tatt litt vanskeligere å holde styr på hva du har laget - og sagt! - enn når du kan bla tilbake i gamle papirutgaver og pc-manus for å se hvem du har skrevet hva om og når. Jepp.

Jeg kjøper fortsatt tilnærmet meningsløse mengder med cd'er. Hele tiden. Stort sett i 59,90-hyllene på Platekompaniet og i de endeløse og evige salgene på HMV og Amazon, for å holde utgiftene ihvertfall litt nede. Og man får minst like gode plater der. Så derfor. For å være overflatisk annerledes ihvertfall: Her er min slags oppsummering av... tja, høsten 2009, skal vi si det? Jeg har nesten ingen total oversikt, bortsett fra å gå gjennom allerede fulle cd-hyller. Men det kan jo være et fint bilde i seg selv. Altså. Helt uavhengig av utgivelsestidspunkt, genre og geografi, her er de 10 platene jeg har hørt aller mest på Høsten 2009! Kanskje.

"Counter Culture - 2008". Alltid frampå og sonisk kantkuttende fra en av Verdens Beste Platesjapper. Kanskje ikke den beste i serien men like fullt milevis foran de fleste andre samlere og nesten fri for trangbuksa indie. Takk.

"Dub Echoes - Sonic excursions in dub and beyond". Årets beste samler fra det som fortsatt er verdens beste plateselskap, Soul Jazz Records. Tungt, tungt, tungt. Og seigt. Inneholder bl.a. det som nok også er årets låt, selv om den er gammel, og kom ut på Hyperdub for en stund siden, til og med som deres første utgivelse, tror jeg, av sjefen sjøl, Kode 9. Og det er jo jammen meg en coverlåt, av Prince, som jeg aldri har likt. Men "The Sine of the Dub" treffer meg på steder i kroppen jeg ikke visste at jeg hadde. Kode 9 – Sine Of The Dub

"The Ultimate Bass Album". Vinneren. En glitrende oppvisning i variert genrebass, fra dubstep til jazzhop og technodrumandbass. Og ikke minst med godlåta "A bit patchy" med Switch. Hurra!

"Sound Affects: Africa". Den beste Afrikasamleren siden "Urban Africa Club" fra Out:Here. Tidvis glitrende, aldri kjedelig. Dans dans dans. Oppå bordet. På repeat nesten hele sommeren. Første omtale her.

"The Edge of the Seventies!". Altså. Noe så sjeldent som en flott samleplate fra det tiåret da jeg ble fjortis. Glitrende. Les mere her.

Pixies: "Doolittle". Alltid. Best. I år igjen. Spesielt i år. Mest fordi jeg fikk en av mitt livs aller største konsertopplevelser, jammen meg. Les om Pixies i Glasgow her.

"Theme Time Radio Hour, with Your Host Bob Dylan". Helt. En helt, altså. Bob. Robert Allen. Nå også på radio. Overbitende lækkert, fra "Pistol Packin' Mama" til "Turn Your Radio On". Endeløse timer med underholdning. Tar aldri slutt. Les mere her.


Manfred Manns Earth Band: "Nightingales and Bombers". Nyutgivelse. Manfreds beste og defintivt mest oversette. Gitaristisk, prog, synth, dystert, rytmisk... Den holder seg godt, 34 år senere.


"Trentemoller: Chronicles". Det ble jammen meg denne i år også, gett, selv om den er fra 2007. Jeg slutter visst aldri med å la meg undre, fange, fenge og befeste av mannens utrolige oppfinnsomhet og evne til å lage sugende, moderne musikk som både går an å gråte, danse og le til. Utstående.

Og så min egen debut da. Ikke så rart at jeg har hørt den masse. Om igjen og om igjen og... Beklager det åpenbart sjåvinistiske i å ta den med her, men skal det være de jeg har hørt mest på, så skal det jammen meg værevære. Kan fortsatt lastes ned fullstendig gratis og lovlig her. Enjoy!

FYLL UT MED DINE EGNE 10!

Hva er dine 10 i 2009? Bestem selv om det er de beste, dårligste, mest rytmiske eller de du har hørt mest på. Eller noe helt annet! Gleder meg til å lese.