Jammen meg, her sitter unge Andreasen på snart 44 og storkoser seg med en - denne setningen trodde jeg neste aldri at jeg kom til å si - Strålende Samleplate fra 70-tallet!
Søttitallet har jo liksom blitt litt av det "glemte" tiåret, der det i våre mentalt oppdelte tiårshjerner ligger passe inneklemt mellom de lystige, obskøne og rockeksploderende 60-årene og det ville, poplige, eksessive 80-tallet. Men hva med perioden i mellom da? Som tross alt var så mye mere enn punk, hardrock, dinosaurer og Elton John. Selv om det selvfølgelig var det også. Det var tiåret hvor indiemusikk kom, hvor synthen fikk en plass i musikken, hvor folk klippet håret, danset til disco, kastet stein på politiet, det var ABBA, Boney M, Kiss, Led Zeppelin, The Clash, Zappa og Mötorhead. Og én plate i måneden, fram til punken kom. Jeg var 4 da 70-tallet startet og dypt preget av musikk, alt ovenfor og en million flere band og bevegelser og lyder og rytmer, faktisk for resten av livet, da Pink Floyd rundet av 70-tallet med "The Wall".
Så tusen takk til et så streit gigaselskap som Sony BMG! Takk for at de tar tiåret på alvor med ein slik strålande samler som det "The edge of the seventies" er blitt. For det er nettopp det den er. Her er ikke en eneste ABBA eller Demis Roussous-låt og her er heller ikke, stort sett, de mest kjente låtene fra de artistene de har tatt ut. Flott tenkt og gjennomført! Blondie stiller med "(I'm always touched by your) presence dear", The Boomtown Rats med "Rat Trap" og Human League med "Being Boiled" (strålende låt, forresten!). Det er et stort antall låter fra dengang da jeg hver lørdags ettermiddag satt klar med en opptakskassett og skrudde febrilsk etter svensk P3 og programleder Clabbe (af Geijerstam) med - det jeg nå ser - originalinspirasjonsutgaven av "Wasabi", det grenseløse radioprogrammet "Rakt över disk". Her er ellers Gary Numan, Bauhaus, John Foxx, Regents, Joe Jackson, Ian Dury, Toyah, The Beat, X-Ray Spex, Psychedelic Furs og en haug med andre strålende band og låter nettopp fra kanten av 70-tallet. De fleste er nok fra siste halvdel av siste halvdel og det er mye cutting edge New Wave, som vi ihvertfall kan kalle det i ettertid. Men alle 70-tallsplater som husker at Giorgio Moroder og John Cooper Clarke levde da er jeg med på å anbefale!
Og for en latterlig pris, da! £4.99 på HMV (se over). 3 plater, 55 låter som holder deg blid helt til torsdag! Det er så jeg nesten vurderer å kjøpe broren (som egentlig kom først), "The edge of the eighties", men den var jo straks mye dyrere... Søttitallet får holde. Ihvertfall ut uken.
"Søttitallet har jo liksom blitt litt av det "glemte" tiåret, der det i våre mentalt oppdelte tiårshjerner ligger passe inneklemt mello de lystige, obskøne og rockeksploderende 60-årene og det ville, poplige, eksessive 80-tallet. Men hva med perioden i mellom da? Som tross alt var så mye mere enn punk, hardrock, dinosaurer og Elton John."
SvarSlettHei. Jeg opplever på langt nær at 70-tallet virker å være glemt. Det er dog fint at du vil trekke fram mangfoldet, men da synes jeg det er leit at du reduserer 80-tallet til vilt, poplig og eksessivt. Det er en forenkling jeg har kjempet mot mange ganger. Litt mer om det her: http://perfectsounds.blogspot.com/2009/08/decades.html (og i siste utgave av FAN Fanzine, inkludert plateanbefalinger, om det skulle være interessant).
Ellers, fin blogg og keep up the good work.
For oss som er 10 år eldre enn unge Andreasen så er dette velkjente låter som stort sett er å finne i vinylsamlingen (som står sørgelig ubrukt) - så stor takk for tipset - denne samler låtene på sølvplater og er nok av bedre lydkvalitet enn de nedlastede 128kbps mp3-filene på PCene.....
SvarSlett