Jeg tror jammen meg at 2009s aller beste høstplate allerede er kommet!
CACPITS? Javisst! Det er bare å lære seg akronymet med en gang. Og blir det for heftig, klarer du hele navnet også: Children and Corpse Playing in the Streets.
Marit Harnes og Inga-Lill Farstad er ute med sitt debutalbum, "Honey I'm Home". Det er rett og slett nydelig. Fra åpningen "My Tiny" til den borderline-monumentale "Just Like Miami Vice" er dette minimalistisk kammersmilpop med bittesmå pust, tøffe riff og, smil som glir inn i musikken. Hele platen er full av musikalske sommerfuglvinger som glir forbi deg nesten uten at du merker at noe har skjedd. Som en innimellom sterk tilhenger av bitteLITEN musikk klarer jeg ikke la være å smile meg gjennom albumet deres. Og nå skal jeg ikke bruke ordet 'smil' flere ganger.
Dette er onomatopoetikonpop for 00-tallet, kompet av miniplystring, harmoniske tynnstemmer, dvergcelloer og oppdaterte doo-wop-koringer. Jeg kan ikke forestille meg en bedre plate å begynne høsten med!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar