Jeg fikk purunge litteratur-hipstere til å danse!

Jepp, dere, det er helt sant! For rundt 20. gang var jeg i går ansvarlig for Åpen Mikrofon på Litteraturhuset. En strålende kveld som de andre, med veldig lav jakke, brede genregrenser og flott litteratur lest av supertøffe amatører! Jeg er konferansier og spiller musikk før, under og etter. Det er alltid veldig gøy, for jeg kan spille bare bra musikk uten å tenke på at folk skal danse, det er nemlig ikke målet. Folk skravler, øller og viner og smiler til musikken. Rister litt på kneet. Masse folk kom som vanlig bort nesten på hver eneste låt og ville vite hva det var, da er det utrolig gøy å stå og spille.

Men det aller beste var da en trio av syltynne, kortklipte, beskjortede og bebrillede purunge litteratustudenter - som nettopp hadde bært oppe og lest sine prosadikt om eksistensiell angst - plutselig spratt ut på gulvet og begynte og hoppe opp og ned i arytmisk eurytmi, altså dans, til intet mindre enn musikk som vel knapt var påtenkt da foreldrene deres gikk i barnehagen. Hva er Verdens Nest Best Plate? Jada, jeg har skrevet om den mange ganger før. Talking Heads og "Remain in Light", selvfølgelig. Og den ekstreme proto-multirytmiske "The Great Curve". Og det var selvfølgelig en ekstra verdi i går å se ungdom i et par generasjoner under meg hoppe på nøyaktig samme måten til den samme musikken som jeg gjorde for 33 år siden. Hurra! Og takk skal dere ha, gutter...