Jeg gleder meg til Utravox i kveld, det blir morsomt å se dem gjenforent, uansett hvordan det måtte høres ut. Jeg er sånn passe fan, synes "Ha! Ha! Ha!" og "Vienna" er glitrende og synes de er best med gitar. Dessuten er de utgangspunktet for John Foxx, som jeg jo mener har laget en av Verdens Fineste, Men Glemte Plater. Men aller mest er det jo en sjanse til å ta et par øl med gutta og gå på konsert i en passe hektisk hverdag.
Jeg er altså ingen Ultravox-nerd, men jeg vet det er mange av dem der ute. Kanskje noen av dere er her også? Ultravox har ihvertfall en av de fineste fanbaserte hjemmesidene jeg har sett, og der er det blant annet en årlig (!), offisiell coverlåtkonkurranse initiert av bandet selv, ved Warren Cann. Så hvert år er en haug med folk rundt omkring med i den offisielle Ultravox-coverlåt-konkurranse! Det synes jeg er utrolig vakkert, og det er ikke bare på grunn av min hang til coverlåter. Så derfor, Go Crazy, her er coverlåter for alle smaker! Kanskje en norsk deltager neste år?
Som jeg i tidligere poster mer enn har antydet er ikke frekvensen på innleggene her for tiden akkurat den aller høyeste, men når hjemmekjelleren og STUDIO 99 blir ordentlig ferdig så blir det mere!
Og det som har skjedd er jo jammen meg at denne bittelille bloggen til unge Andreasen helt uoppmerksomt har sneket seg godt forbi 10 000 besøkende! Hallo?! "Scchheerra??!!", som et av mine barn ville sagt. TUSEN TAKK, kjære alle dere som trofast dukker opp her og leser og skriver og mener og smiler! Jeg må jo markere på sedvanlig vis, det er fortsatt cd'er å dele ut.
Så altså derfor:
Hvis du vil vinne én 10 000-Platepakke fra BLOGG 99, så skriver du enten pent og tydelig "HURRA FOR 10 000" og navnet ditt i et innlegg (som svar) her, eller sender en mail til guttorm.andreasen@gmail.com, med samme overskriften, innen
FREDAG 7. MAI kl. 2359!
Lykke til. Vinnere blir annonsert her og får Multirytmisk Platepakke i posten.
Hvis du som meg digger Harry J. & the Allstars sin fantastiske "Liquidator", så har Kissy Sell Out en oppdatert, modernerytmisk versjon å gi vekk her. Kanskje ikke verdens kuleste mix, men han har en historie bak, fra barndommen. Det liker jeg. Enjoy! Originalen er uansett best.
Sist gang ble kurset avlyst pga. sveveaske fra våre venner Vest I Havet, så derfor blir det nytt kurs i mai. Bli med da vel!
Den Komplette Guiden Til Hjemmestudio For Den Desperat Interesserte, Godt Kompetente Databruker Men Totalt Frustrerte Nybegynner!
Mandag 31. mai, kl. 19:00 på Sagene Samfunnshus
ET CRASHKURS I RIGGING, LYDTEORI, OPPTAK OG DIGITAL REDIGERING
“Jeg er ikke en uintelligent mann. Jeg bruker datamaskiner på jobben. Jeg spiller i band rundt omkring på puber. Jeg har prøvd å lage og å spille inn min egen musikk på en 8-spors opptaker, men nylig bestemte jeg meg for å prøve å lage en demo på PC’en min. Jeg sier “nylig”, men det var for et halvt år siden og foreløpig har jeg ikke tatt opp et sekund musikk på harddisken min. Jeg har en liten boks jeg kan plugge gitaren inn i men den virker bare når den vil gir meg feilmeldinger om “latency”. Jeg har kjøpt tre forskjellige pakker med opptakssoftware, men manualene antar at jeg har gjort opptak i årevis og gir meg tung migrene. Jeg har lest anmeldelser om DAW’er som sikkert hadde vært hjelpsomme om jeg hadde ant hva en DAW faktisk var. Så kunne dere lage “Den Komplette Guiden Til Hjemmestudio For Den Desperat Interesserte, Godt Kompetente Databruker Men Totalt Frustrerte Nybegynner?”. Jeg er så lei av å se på bilder av kult, skinnende utstyr og software men jeg vet at hvis jeg kjøpte noe av det, så ville jeg ikke kunne bruke det. Aller mest vil jeg gjerne komme i gang med å lage musikk!”
Dette sitatet er hentet fra et leserbrev i det engelske bladet Computer Music. Det er mange som deler både frustrasjonen og lysten med den lærevillige hjemmespilleren. For det er mange hjemmespillere på de fleste instrumenter. Lyst til å lære deg det grunnleggende?
Heldigvis finnes allerede kurset for deg som vil komme i gang. På en intens kurskveld får du nå nettopp “Den Komplette Guiden Til Hjemmestudio For Den Desperat Interesserte, Godt Kompetente Databruker Men Totalt Frustrerte Nybegynner”!
Dette går vi gjennom:
Grunnleggende rigg: Miksebord, kabler, strøm, signaler, preamper og interface for alle typer instrumenter og vokal
Lydteori: Fra Hz til dB, stereo, amplitude og faser. Alt du trenger for å skjønne og å lage en god lyd.
DAW, en innføring: Vi bruker det gratis, fritt nedlastbare redigeringsprogrammetAUDACITY, som er et flott utgangspunkt for å lære seg grunnleggende lydredigering på datamaskin.
Opptak og klipp: Vi gjør lydopptak med en liten synth og lager en låt! Klipping, redigering, prosessering (kompressor, EQ), effekter og grunntips.
Og vips, så kan du gå hjem og begynne!
Pris: kr. 750,- . Maks 10 deltagere. Kurset varer fra kl. 18-til vi er ferdige rundt kl. 23. Linkliste inkludert.
Påmelding innen 15. mai på mail til guttorm.andreasen@gmail.com
Guttorm Andreasen er musiker, DJ, journalist, arrangør, blogger og kulturarbeider. Aller mest kaller han seg musikkformidler. Han driver i dag et lite hjemmestudio, STUDIO 99. Som DJ 99og støytronicaenmannsbandet KAOSS 99 vet han alt om egen rigging og variabel strøm. Han har jobbet i radio og tv siden 1985 og etter mange års erfaring med kabler, rigging, opptak og redigering laget han i 2009 kurset han gjerne skulle hatt selv da han startet med musikk og lyd.
Du har sikkert lagt merke til at aktiviteten her for tiden er passe daff, men snart er mitt nye kontor/studio ferdigoppusset og DA blir det masse mere fart her! :-)
Sitter på hotellrom i Sofia, snart på vei ut på konsert, spillejobb i morgen, Club Kwassa Kwassa på Party Centre 4 Km (med et gammelt sovjetisk krigsfly på stang i inngangen!). Så når jeg da først har sjansen så vil jeg jo gjerne få gi dere denne lille perlen fra Balkan beat Box, denne gangen med ekte dansere! Go girls!
Den Komplette Guiden Til Hjemmestudio For Den Desperat Interesserte, Godt Kompetente Databruker Men Totalt Frustrerte Nybegynner!
Tirsdag 20. april kl. 18:00 på Sagene Samfunnshus
ET CRASHKURS I RIGGING, LYDTEORI, OPPTAK OG DIGITAL REDIGERING
“Jeg er ikke en uintelligent mann. Jeg bruker datamaskiner på jobben. Jeg spiller i band rundt omkring på puber. Jeg har prøvd å lage og å spille inn min egen musikk på en 8-spors opptaker, men nylig bestemte jeg meg for å prøve å lage en demo på PC’en min. Jeg sier “nylig”, men det var for et halvt år siden og foreløpig har jeg ikke tatt opp et sekund musikk på harddisken min. Jeg har en liten boks jeg kan plugge gitaren inn i men den virker bare når den vil gir meg feilmeldinger om “latency”. Jeg har kjøpt tre forskjellige pakker med opptakssoftware, men manualene antar at jeg har gjort opptak i årevis og gir meg tung migrene. Jeg har lest anmeldelser om DAW’er som sikkert hadde vært hjelpsomme om jeg hadde ant hva en DAW faktisk var. Så kunne dere lage “Den Komplette Guiden Til Hjemmestudio For Den Desperat Interesserte, Godt Kompetente Databruker Men Totalt Frustrerte Nybegynner?”. Jeg er så lei av å se på bilder av kult, skinnende utstyr og software men jeg vet at hvis jeg kjøpte noe av det, så ville jeg ikke kunne bruke det. Aller mest vil jeg gjerne komme i gang med å lage musikk!”
Dette sitatet er hentet fra et leserbrev i det engelske bladet Computer Music. Det er mange som deler både frustrasjonen og lysten med den lærevillige hjemmespilleren. For det er mange hjemmespillere på de fleste instrumenter. Lyst til å lære deg det grunnleggende?
Heldigvis finnes allerede kurset for deg som vil komme i gang. På en intens kurskveld får du nå nettopp “Den Komplette Guiden Til Hjemmestudio For Den Desperat Interesserte, Godt Kompetente Databruker Men Totalt Frustrerte Nybegynner”!
Dette går vi gjennom:
Grunnleggende rigg: Miksebord, kabler, strøm, signaler, preamper og interface for alle typer instrumenter og vokal
Lydteori: Fra Hz til dB, stereo, amplitude og faser. Alt du trenger for å skjønne og å lage en god lyd.
DAW, en innføring: Vi bruker det gratis, fritt nedlastbare redigeringsprogrammet AUDACITY, som er et flott utgangspunkt for å lære seg grunnleggende lydredigering på datamaskin.
Opptak og klipp: Vi gjør lydopptak med en liten synth og lager en låt! Klipping, redigering, prosessering (kompressor, EQ), effekter og grunntips.
Og vips, så kan du gå hjem og begynne!
Pris: kr. 750,- . Maks 10 deltagere. Kurset varer fra kl. 18-til vi er ferdige rundt kl. 23. Linkliste inkludert.
Påmelding innen 15. april på mail til guttorm.andreasen@gmail.com
Guttorm Andreasen er musiker, DJ, journalist, arrangør, blogger og kulturarbeider. Aller mest kaller han seg musikkformidler. Han driver i dag et lite hjemmestudio, STUDIO 99. Som DJ 99 og støytronicaenmannsbandet KAOSS 99 vet han alt om egen rigging og variabel strøm. Han har jobbet i radio og tv siden 1985 og etter mange års erfaring med kabler, rigging, opptak og redigering laget han i 2009 kurset han gjerne skulle hatt selv da han startet med musikk og lyd.
Jeg er ganske sikker på at min kompetanse til å se inn i framtiden er like liten som fiksjonssalige Darwin P. Erlandsen ("Det er vanskelig å spå, ihvertfall om fremtiden"), og i den endeløse rekken av ting som er det neste etter Facebook, Twitter (hva er egentlig greia der?), Spotify og annet så skal jeg ikke tøre å si noe i det hele tatt. Men jeg er helt sikker på at den islandske musikksiden Gogoyoko er så flott at mange flere bør finne den!
"Fair play in music" kaller de det. Gogoyoko er rett og slett en streambasert (lytting) musikkbutikk hvor du kjøper musikken (nedlasting til egen harddisk) direkte fra artisten selv. Artisten velger så hvor mye av inntektene som går til veldedighet. Det går bort litt i administrasjon, men her vinner egentlig alle, fra artist til veldedighet til deg som bruker som vet at artisten selv får pengene. I tillegg ser det flott og funker strålende, med god kvalitet på den kjappe lyden! Gode søkemuligheter og listesorteringer ligger det der også.
Det er selvfølgelig aller flest islandske band der, men flere og flere norske band (og andre) oppdager den, så kanskje du skal randomme litt på Gogoyoko i dag? Plutselig finner du noe fint du aldri har hørt om før. Og hva kan vel være bedre musikkopplevelse enn det?
Og skulle du være i det virkelige hjertemilde hjørnet så ligger KAOSS 99 sin debutlivestøytronicasubstep-plate der også, "Hvit Kanin". Fin slutt-på-vinteren-lyd. Jepp.
Dette handler vel strengt tatt ikke om musikk i det hele tatt, i beste fall kan man vel kanskje si det er (ekstremt) umusikalsk journalistikk. Men siden Aftenposten ikke ville ta inn dette som et leserbrev og man nå først har en blogg så får det heller stå til.
En av landets største aviser finner altså glede i å gjøre narr av utlendingers navn og engelsknivå. Morsomt? Hva synes du?
Nettutgaven av originalartikkelen som fikk meg til å reagere slik, finner du her.
Bongo fra Kongo igjen?
En ghaneser har kommet seg til OL - på ski. Det er ikke Thorbjørn Jaglands Bongo fra Kongo, men Aftenposten synes det er så eksotisk at de i et helsides oppslag, under ingressen "Alle OL har en klovn" blant annet gjør narr av navnet hans. Aftenposten skriver (27/2-10): "Denne gangen er det Kwame Nkrumah-Acheampong (prøv å gjenta navnet raskt tre ganger etter hverandre) som er den spesielle". Gjenta navnet tre ganger? Er det slik Aftenpostens journalister morer seg på tur i utlandet? Må jeg lese om det? Dette er vel like morsomt som å prøve å si navnet til journalisten fort tre ganger etter hverandre på for eksempel akan, et av de største språkene i Ghana (iflg. Wikipedia). "Robert Veiåker Johansen! Robert Veiåker Johansen! Robert Veiåker Johansen! HAHAHA!". Var ikke det artig, dere?
Nkrumah-Acheampong er tydeligvis oppkalt etter Ghanas første statsminister og president, Kwame Nkrumah. Parallellen er vel omtrent som om en stor ghanesisk riksavis hadde skrevet "Denne gangen er det Kronprins Haakon Magnus (prøv å gjenta navnet raskt tre ganger etter hverandre) som er den spesielle". Hvordan hadde reaksjonen vært i Aftenposten da? I artikkelen ved siden av gjør Aftenposten narr av en polsk skiløpers engelskferdigheter. "Så lenge man ikke er polsktalende, men får svarene servert på engelsk, kan det virke som det går over stokk og stein både med grammatikk og meningsinnhold.". Hva er det journalistiske poenget her? At norske journalister er noen lysende fyrtårn av noen forbilder i faglig bruk av internasjonale språk, hovedsakelig engelsk, og polakken når ikke opp til nordmannens ferdigheter? "Havv døss ju fiil naåv, lissom?".
Hvilke motiver har Aftenposten for å prioritere disse poengene i disse sakene? Hvorfor føler avisen behov for å gjøre barnslig narr av andres navn og språkferdigheter? Vær Varsom-plakatens punkt 4.3 sier: "Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, rase, nasjonalitet og livssyn. Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende." Synes Aftenposten at avisen i disse eksemplene utviser god presseskikk? Synes du, som Aftenposten, at det er morsomt å si afrikanske navn tre ganger raskt etter hverandre? Enig eller uenig i min reaksjon? Skriv i vei...
ALLER SISTE: Klassekampen ville heller ikke ta det inn. Hm... Det er mulig det er ekstremt dårlig skrevet med kjipe poenger og flaue spørsmål. Hvis ikke, hva i all verden er så skummelt med det?
På vei til Istanbul. Det blir garantert noen flotte musikkopplevelser! Så kos deg herved med en av mine favorittyrkiske låter, genreleken "Reggaeturkaton" med Ayhan Sicimoglu. Jippi!
Tenk så utrolig fint da, at du fortsatt kan laste ned den nye singelen til et av bandene som helt sikkert kommer til å prege 2010, buzzen går og går, selveste slaktegjengen Jakob & Benedikt i Schlachthofbronx! Det synes jeg du bør gjøre, spesielt siden gutta pusher den selv på mail.
Du finner "Ayoba"her og en helt egen, gratis remiks laget av godfinnene i Top Billin her. Og snart, sånn helt uoffiselt, kommer de med en ny Shantel-remix!
Julaften 1976 fikk jeg kassettspiller av mine besteforeldre. For en følelse i magen! Og sammen med spilleren kom en tysk kassett i grønt omslag, som jeg antar Bestefar fikk med på kjøpet. "Disko Tanz-Hits!" inneholdt "Fly, Robin, Fly", "I love to love you baby" og andre forglemmelige tyske diskohits fra perioden, og for en som meg, som hørte mest på Sweet, Black Sabbath og Elton John, var det litt uhørt, men jammen meg om jeg ikke ble hekta. På hele idéen om samleplater, altså. Det å kunne få FLERE TING PÅ EN GANG, gjerne så forskjellig som mulig var noe som tiltalte meg ekstremt. Det var liksom så fint! Og husk at dette var i en tid lenge før Kinderegg! Litt senere, på bursdagen min i 1978, fikk jeg en presang i posten fra tante Gro, som bodde i USA. "STAR POWER" var gitt ut på samleplateselskapet K-TEL og inneholdt strålenummere som Mecos legendariske disco-electro-versjon av temaet fra "Star Wars", KISS, Bay City Rollers og Foreigner. Og glemte band som Sylvers, Peter Brown og David Soul (!). Platen står fortsatt langt framme i hylla på kontoret, så jeg ser på den nesten hver dag. Og det gjør en gammel mann godt at det tar meg 1.3 sekunder å finne bilde av coveret her på nettet, og ikke minst oppdage at du får kjøpt platen umiddelbart på eBay for $2! Fint å tenke på. Ingenting dør. Vi blir bare alle ett med Universet.
Og så er det slik da, at her sitter jeg i dag og storsmiler og overkoser meg og gaper i ren forbløffelse over at det går an å samle så mye god musikk på et album som det det er på "5 Years of Hyperdub"! Enmannsplateselskapet Hyperdub fra syd-London, drevet av skotten Steve Goodman, mannen bak flere av bandene, selvfølgelig, slik er det jo, feirer 5 års jubileum med å slippe en dobbelt-cd med 32 spor som er noe av det sterkeste jeg har hørt på EKSTREMT lenge!
Platen kom i posten i går, fra, som vanlig, HMV, (hvorfor er forresten Platekompaniet.no så håpløst å handle på? Men det er jo en annen sak) og her sitter jeg og er nesten målløs. Endeløse bassrunder som er så dype at du neste ikke hører dem, melodiske toppspretter uten ende, ekstremt oppfinnsom redigering, sammensetning og komposisjon, PING-lyder fra det 22. århundre, bass, bass, fortbass og sløvbass. Alt sammen i en miks (selv om låtene altså er selvstendige, og ikke mikset, heldigvis) som fraber seg enhver genrehentydning. Dubstep, techno, viser, episk ambient... Fantastiske oppvisninger fra tidligere nevnte BLOGG 99-favoritter som Warrior Queen, Kode9, King Midas Sound, The Bug, Burial og også en rekke nye bekjentskap for meg, som altså ikke er der at jeg kjøper dubstep-12"'ere, slik som ungdommen. Jeg har ikke hørt en bedre plate i 2010 og kanskje ikke på hele 2000-tallet! Svett...
Som du skjønner, så ELSKER jeg samlealbum! De siste 10 årene mener jeg de også har vært med på å revitalisere hele platebransjen, og gode samlealbum er til evig inspirasjon for nerder som meg og andre. Har du noen egne favoritter? Her er mine 5 must-serier:
- ALT fra det jeg mener er Verdens Beste Plateselskap, Soul Jazz Records. Enten det er frijazz, dub, reggae, techno eller dubstep, så sjokkerer de med ekstrem kvalitet gang på gang. Sukk. Spesielt kanskje 100 %-serien og lignende Jamaica-eksesser. - De fleste i "Rough Guide to..."-serien. Ekstremt varierte og alltid interessante. Morsomst når de har genretema! - Spennende nok flere i den überstreit kommerst utseende "The Ultimate..."-serien fra Decadance. Mye bra lyd fra moderne elektronisk musikk. - Både den originale "Pulp Fusion"- og "Life Styles"-serien fra Harmless. Flotte greier og tidvis ekstremt eklektisk! - Tiårets beste i tillegg til Hyberdub? Uten tvil alle fra de endeløse "Theme Time Radio Hour"-seriene til Bob Dylan. Som jeg har sagt før: Hours of fun...".
Hva er dine favoritter? DEL DEM med andre BLOGG 99-lesere! Beste tips her på siden om en uke vinner en pakke med samleplater fra meg!
Zuzuka Poderosa er en ekstremt spennende ung dame det bare er å oppdage med en gang. Brasilianeren holder til i New York og kommer helt sikkert til å bli et navn mange snaker om når hun får ut sin første plate. Inntil det er vi mange som koser oss med ekstremrytmisk miksfest uten respekt for genre eller instrumentalikk. Nå på fredag, på Club Kwassa Kwassa, gikk folk bokstavelig talt Bananas til "Ai Voce Gosta", med helt god grunn. At ingen har tenkt på at riffet til "Sweet Dreams" passer perfekt til Baile Funk før! Lækkert.
Sånn egentlig helt greit fornøyd, men ingen grunn til å bytte ut WiMP med Spotify. Det er vel en grei oppsummering av min anmeldelse av WiMP for BALLADE, nå som WiMP er fullansert. Eller nesten ihvertfall. Du må fortsatt vente for å kjøpe deg inn.
Så med tanke på artig debatt fra sist gang, tanker eller meninger om WiMP, enten i seg selv eller i konkurranse med Spotify? Kjør på!
Er du glad i eller nysgjerrig på merengue, afrobeat, hiplife, bachatón, gnawa, soukouss, dancehall, balkan swing, ragga, kwassa kwassa, reggaetón, kuduro, juju, raï, baile funk og en hel haug med andre genre fulle av smil og bass er det bare å ta med seg rompa og komme og danse!
Jeg er jo alltid på utkikk etter gode sitater. Lørdagsutgaven av DN er i så måte et uttømmelig gullkorn for slike. Hver uke leter jeg etter gode smil og potensielle nye låttitler. Men denne ukens felt var så sterkt at jeg ikke kunne brukt dem som låttitler en gang, folk ville ikke trodd meg! Artig og fint og passende nok var denne ukens bidrag også aktuelle for musikkbloggen BLOGG 99!
For hva med herlige "sponsorekspert" (hva nå enn det måtte være?) Hans Mathias Thjømøe, som helt sikkert er en blomst å være sammen med i lystige lag! I saken om alle rockerne (nuvel, ihvertfall 4; Kråkesølv, Little Hands of Asphalt, Moddi og Julie Stokkendal, og de er vel strengt tatt og knapt rockere alle sammen heller) som av ideologiske (?) grunner trekker seg fra kampen om Statoil-stipendet på kr. 800 000,- som skal deles ut under neste ukes By:Larm.
Vær så god, Thjømøe:
"Men sponsorekspert og BI-forsker Hans Mathias Thjømøe ber musikerne slutte å syte. Hvis vi skulle slutte å utvinne olje her, måtte vi gå på ski til jobben, det kan du jo si til kulturfolket, sier han."
Kulturfolket hører, kulturfolket takker, kulturfolket spenner på seg skiene. Jeg gikk 10 mil forrige helg så jeg skal vel klare noen turer til jobben, som ligger i 2. etasje hjemme, denne uken også. Gratulerer!
For ekstra sitatinteresserte må det jo her nevnes at Thjømøe kun oppnådde en sterk 2. plass i ukens sitatkonkurranse fra DN. Her er nemlig den soleklare vinneren, som DN har sakset fra Nordlys sine nettsider. Der skriver selveste Alan T, mest sannsynlig om Karl Ove Knausgård og Kjetil Rolness:
"Nei, fysj og tvi vøre, vi vil ha oss frabedt at TALENTLØSE HOMOER I FRAKK (min uthevelse) kommer opp her og slår mynt på omgivelsan. Takke meg til Knut Hamsun, han visste hva han dreiv med".
NBNB! Siste!! På oppfordring er det nå opprettet en egen Facebookgruppe: "Vi av kulturfolket som gjerne går på ski til jobben", bli med her!
Medreferanse til forrige innlegg og genredroppinger, så kan man jo godt si at støy alltid har hatt en spesiell plass i den japanske psyken (Wow, var ikke det en flott setning, kanskje?!). Og mere og mere. Hvis du leter etter bare et veldig bra japansk postgrungestoneroscillatorstøypunkhippieband i år synes jeg du skal prøve Bo Ningen. Jepp.
Neoklassisk, ambient postrock? Mulighetene for å namedroppe moderne samtidsgenre er mange når man snakker om lydmusikkens nye Wonderboy, Richard Skelton. Men hør på hans nye "Landings" og våg å si at det ikke treffer... et eller annet i deg da! Som min datter på 3 nettopp sa, her vi sitter hjemme i stua med falsk krupp og hører på, "Men den sangen er jo trist, Pappa!". Og så smiler hun vakkert. Nydelig. Som den perfekte krysningen mellom de to vidunderpunktene Murcof og Jóhann Jóhannsson. Så fikk jeg namedroppet litt også.
De spilte i Norge godt før jul, så det er ikke noen nyhet, men likevel... Noen ganger er det fint med ny luft. Det vet vi alle. Og det fungerer også flott på metaforisk plan. Se på hardcorebandet The Bronx, for eksempel. Som en dag fant ut at, nei, nå må vi gjøre noe musikalsk. Vi står vel litt fast.... Hm. Hva skal vi gjøre? Jo, vi lærer oss å spille meksikansk tradisjonell mariachi-musikk! På ordentlig, ikke bare tulletull. Respekt!
Egentlig så ble det slik fordi de ble spurt om å gjøre en unplugged til et tv-show. De arrangerte et par av låtene sine for akkgitarer men syntes det hørtes døllt ut, så de laget en mariachi-versjon i stedet for. Det syntes de var så fint at de bestemte seg for å kjøpe inn svarte Tres Amigos-dresser, store sombreros, kline på seg fakeblod og alge en hel mariachi-plate som Mariachi El Bronx. Lækkert! Og forbilledlig. Kos deg med videoen til "Holy":
Jeg sitter her og ser på det rosa, lammerte medlemskortet mitt i "Burning Stetson - the Official Scandinavian Jason and the Scorchers Fan Club". Jeg har medlemsnr. 103 (!) og det er datert 17/5 (!!) 1985. Det er underskrevet med Cosmic Cowboy, som så vidt jeg vet, var Tom Skjeklesæther. Og fy som jeg huaker konserten på Sentrum Scene omtrent en måned senere. Jeg kom rett fra Bestemors begravelse og rocket kvelden unna som aldri før eller senere. Iver edte opp med, så vidt jeg husker, Jasons munnspill, og jeg selv sto et øyeblikk med en av cowboystøvlene hans i hånden, i mølja foran scenen. Det var bilde av ryggen min i BEAT og en kveld for evigheten...
Grunnen til at jeg skriver og mimrer om alt dette, er at MOJO fant det for godt å fortelle at ikke bare er det liv i Jason & The Scorchers, med både Jason Ringenberg og originalmedlem Warner Hodges i full gass, men de kommer med nytt album, "Halcyon Times", om noen uker! I 1983 ga de meg det som fortsatt er et av mitt livs aller største musikkick, slik man bare kan få når man er 17 og på vei ut i livet. Deres versjon av Bob Dylans Blonde On Blonde-undervurderte "Absolutely Sweet Marie" er fortsatt en gifaenogråkkoghadetgøylåt (om enn litt timet, hørt i 2010) som smeller over det meste av dagens storpompøse og gravalvorlige se-på-meg rock.
De låtene du kan høre på fra "Halcyon Days" vitner ikke om særlig annet enn at bandet fortsatt er omtrent like triste som de etterhvert ble, den gang sent 80-tall ble til 90-tall og kupønk uvegerlig døde, akkurat som fortjent. Menmen. Ta en lytt på jukeboksen uansett da!
Men aller mest har jeg vel skrevet dette for å få sjansen til å vise deg dette julebildet fra familien Ringenberg. Takkbedre.
Drit i alt dette hippe pratet om nudisco, hør heller på LA-gruppa Music Go Music og husk nesten hvordan det hørtes ut den gang! Spesielt "Warm in the Shadows", som klokker inn på mektige 9'47" er så nære lyden av -77 jeg har hørt på lenge! Og alt er organisk spilt. Borderline Blondie a la "Atomic". Kommer sikkert på norske festivaler i sommer, mark my words...
