Verdens Beste Samlealbum?

Julaften 1976 fikk jeg kassettspiller av mine besteforeldre. For en følelse i magen! Og sammen med spilleren kom en tysk kassett i grønt omslag, som jeg antar Bestefar fikk med på kjøpet. "Disko Tanz-Hits!" inneholdt "Fly, Robin, Fly", "I love to love you baby" og andre forglemmelige tyske diskohits fra perioden, og for en som meg, som hørte mest på Sweet, Black Sabbath og Elton John, var det litt uhørt, men jammen meg om jeg ikke ble hekta. På hele idéen om samleplater, altså. Det å kunne få FLERE TING PÅ EN GANG, gjerne så forskjellig som mulig var noe som tiltalte meg ekstremt. Det var liksom så fint! Og husk at dette var i en tid lenge før Kinderegg! Litt senere, på bursdagen min i 1978, fikk jeg en presang i posten fra tante Gro, som bodde i USA. "STAR POWER" var gitt ut på samleplateselskapet K-TEL og inneholdt strålenummere som Mecos legendariske disco-electro-versjon av temaet fra "Star Wars", KISS, Bay City Rollers og Foreigner. Og glemte band som Sylvers, Peter Brown og David Soul (!). Platen står fortsatt langt framme i hylla på kontoret, så jeg ser på den nesten hver dag. Og det gjør en gammel mann godt at det tar meg 1.3 sekunder å finne bilde av coveret her på nettet, og ikke minst oppdage at du får kjøpt platen umiddelbart på eBay for $2! Fint å tenke på. Ingenting dør. Vi blir bare alle ett med Universet.



Og så er det slik da, at her sitter jeg i dag og storsmiler og overkoser meg og gaper i ren forbløffelse over at det går an å samle så mye god musikk på et album som det det er på "5 Years of Hyperdub"! Enmannsplateselskapet Hyperdub fra syd-London, drevet av skotten Steve Goodman, mannen bak flere av bandene, selvfølgelig, slik er det jo, feirer 5 års jubileum med å slippe en dobbelt-cd med 32 spor som er noe av det sterkeste jeg har hørt på EKSTREMT lenge!



Platen kom i posten i går, fra, som vanlig, HMV, (hvorfor er forresten Platekompaniet.no så håpløst å handle på? Men det er jo en annen sak) og her sitter jeg og er nesten målløs. Endeløse bassrunder som er så dype at du neste ikke hører dem, melodiske toppspretter uten ende, ekstremt oppfinnsom redigering, sammensetning og komposisjon, PING-lyder fra det 22. århundre, bass, bass, fortbass og sløvbass. Alt sammen i en miks (selv om låtene altså er selvstendige, og ikke mikset, heldigvis) som fraber seg enhver genrehentydning. Dubstep, techno, viser, episk ambient... Fantastiske oppvisninger fra tidligere nevnte BLOGG 99-favoritter som Warrior Queen, Kode9, King Midas Sound, The Bug, Burial og også en rekke nye bekjentskap for meg, som altså ikke er der at jeg kjøper dubstep-12"'ere, slik som ungdommen. Jeg har ikke hørt en bedre plate i 2010 og kanskje ikke på hele 2000-tallet! Svett...

Som du skjønner, så ELSKER jeg samlealbum! De siste 10 årene mener jeg de også har vært med på å revitalisere hele platebransjen, og gode samlealbum er til evig inspirasjon for nerder som meg og andre. Har du noen egne favoritter? Her er mine 5 must-serier:

- ALT fra det jeg mener er Verdens Beste Plateselskap, Soul Jazz Records. Enten det er frijazz, dub, reggae, techno eller dubstep, så sjokkerer de med ekstrem kvalitet gang på gang. Sukk. Spesielt kanskje 100 %-serien og lignende Jamaica-eksesser.
- De fleste i "Rough Guide to..."-serien. Ekstremt varierte og alltid interessante. Morsomst når de har genretema!
- Spennende nok flere i den überstreit kommerst utseende "The Ultimate..."-serien fra Decadance. Mye bra lyd fra moderne elektronisk musikk.
- Både den originale "Pulp Fusion"- og "Life Styles"-serien fra Harmless. Flotte greier og tidvis ekstremt eklektisk!
- Tiårets beste i tillegg til Hyberdub? Uten tvil alle fra de endeløse "Theme Time Radio Hour"-seriene til Bob Dylan. Som jeg har sagt før: Hours of fun...".



Hva er dine favoritter? DEL DEM med andre BLOGG 99-lesere! Beste tips her på siden om en uke vinner en pakke med samleplater fra meg!

Zuzuka!

Zuzuka Poderosa er en ekstremt spennende ung dame det bare er å oppdage med en gang. Brasilianeren holder til i New York og kommer helt sikkert til å bli et navn mange snaker om når hun får ut sin første plate. Inntil det er vi mange som koser oss med ekstremrytmisk miksfest uten respekt for genre eller instrumentalikk. Nå på fredag, på Club Kwassa Kwassa, gikk folk bokstavelig talt Bananas til "Ai Voce Gosta", med helt god grunn. At ingen har tenkt på at riffet til "Sweet Dreams" passer perfekt til Baile Funk før! Lækkert.

WiMP, del 2

Sånn egentlig helt greit fornøyd, men ingen grunn til å bytte ut WiMP med Spotify. Det er vel en grei oppsummering av min anmeldelse av WiMP for BALLADE, nå som WiMP er fullansert. Eller nesten ihvertfall. Du må fortsatt vente for å kjøpe deg inn.

Så med tanke på artig debatt fra sist gang, tanker eller meninger om WiMP, enten i seg selv eller i konkurranse med Spotify? Kjør på!

Club Kwassa Kwassa på Litteraturhuset i kveld!

Er du glad i eller nysgjerrig på merengue, afrobeat, hiplife, bachatón, gnawa, soukouss, dancehall, balkan swing, ragga, kwassa kwassa, reggaetón, kuduro, juju, raï, baile funk og en hel haug med andre genre fulle av smil og bass er det bare å ta med seg rompa og komme og danse!

GRATIS inngang, klubb i kjelleren fra kl. 23!

Skihælvetet...

Jeg er jo alltid på utkikk etter gode sitater. Lørdagsutgaven av DN er i så måte et uttømmelig gullkorn for slike. Hver uke leter jeg etter gode smil og potensielle nye låttitler. Men denne ukens felt var så sterkt at jeg ikke kunne brukt dem som låttitler en gang, folk ville ikke trodd meg! Artig og fint og passende nok var denne ukens bidrag også aktuelle for musikkbloggen BLOGG 99!

For hva med herlige "sponsorekspert" (hva nå enn det måtte være?) Hans Mathias Thjømøe, som helt sikkert er en blomst å være sammen med i lystige lag! I saken om alle rockerne (nuvel, ihvertfall 4; Kråkesølv, Little Hands of Asphalt, Moddi og Julie Stokkendal, og de er vel strengt tatt og knapt rockere alle sammen heller) som av ideologiske (?) grunner trekker seg fra kampen om Statoil-stipendet på kr. 800 000,- som skal deles ut under neste ukes By:Larm.

Vær så god, Thjømøe:

"Men sponsorekspert og BI-forsker Hans Mathias Thjømøe ber musikerne slutte å syte. Hvis vi skulle slutte å utvinne olje her, måtte vi gå på ski til jobben, det kan du jo si til kulturfolket, sier han."

Kulturfolket hører, kulturfolket takker, kulturfolket spenner på seg skiene. Jeg gikk 10 mil forrige helg så jeg skal vel klare noen turer til jobben, som ligger i 2. etasje hjemme, denne uken også. Gratulerer!

For ekstra sitatinteresserte må det jo her nevnes at Thjømøe kun oppnådde en sterk 2. plass i ukens sitatkonkurranse fra DN. Her er nemlig den soleklare vinneren, som DN har sakset fra Nordlys sine nettsider. Der skriver selveste Alan T, mest sannsynlig om Karl Ove Knausgård og Kjetil Rolness:

"Nei, fysj og tvi vøre, vi vil ha oss frabedt at TALENTLØSE HOMOER I FRAKK (min uthevelse) kommer opp her og slår mynt på omgivelsan. Takke meg til Knut Hamsun, han visste hva han dreiv med".


NBNB! Siste!! På oppfordring er det nå opprettet en egen Facebookgruppe: "Vi av kulturfolket som gjerne går på ski til jobben", bli med her!

Blogocide...

Leser du disse ordene? Puh, da er jeg ennå ikke blitt tatt av nettet. I motsetning til mange kolleger her på Blogspot. Best å trå den smale sti, ja!

Poststøy

Medreferanse til forrige innlegg og genredroppinger, så kan man jo godt si at støy alltid har hatt en spesiell plass i den japanske psyken (Wow, var ikke det en flott setning, kanskje?!). Og mere og mere. Hvis du leter etter bare et veldig bra japansk postgrungestoneroscillatorstøypunkhippieband i år synes jeg du skal prøve Bo Ningen. Jepp.

Neo.... et eller annet

Neoklassisk, ambient postrock? Mulighetene for å namedroppe moderne samtidsgenre er mange når man snakker om lydmusikkens nye Wonderboy, Richard Skelton. Men hør på hans nye "Landings" og våg å si at det ikke treffer... et eller annet i deg da! Som min datter på 3 nettopp sa, her vi sitter hjemme i stua med falsk krupp og hører på, "Men den sangen er jo trist, Pappa!". Og så smiler hun vakkert. Nydelig. Som den perfekte krysningen mellom de to vidunderpunktene Murcof og Jóhann Jóhannsson. Så fikk jeg namedroppet litt også.

A Broken Consort ~ Crow Autumn (Tompkins Square) by sustain-release

De spilte i Norge godt før jul, så det er ikke noen nyhet, men likevel... Noen ganger er det fint med ny luft. Det vet vi alle. Og det fungerer også flott på metaforisk plan. Se på hardcorebandet The Bronx, for eksempel. Som en dag fant ut at, nei, nå må vi gjøre noe musikalsk. Vi står vel litt fast.... Hm. Hva skal vi gjøre? Jo, vi lærer oss å spille meksikansk tradisjonell mariachi-musikk! På ordentlig, ikke bare tulletull. Respekt!

Egentlig så ble det slik fordi de ble spurt om å gjøre en unplugged til et tv-show. De arrangerte et par av låtene sine for akkgitarer men syntes det hørtes døllt ut, så de laget en mariachi-versjon i stedet for. Det syntes de var så fint at de bestemte seg for å kjøpe inn svarte Tres Amigos-dresser, store sombreros, kline på seg fakeblod og alge en hel mariachi-plate som Mariachi El Bronx. Lækkert! Og forbilledlig. Kos deg med videoen til "Holy":

Mariachi El Bronx - Holy from Our Videos on Vimeo.

Jason Jason Jason!

Jeg sitter her og ser på det rosa, lammerte medlemskortet mitt i "Burning Stetson - the Official Scandinavian Jason and the Scorchers Fan Club". Jeg har medlemsnr. 103 (!) og det er datert 17/5 (!!) 1985. Det er underskrevet med Cosmic Cowboy, som så vidt jeg vet, var Tom Skjeklesæther. Og fy som jeg huaker konserten på Sentrum Scene omtrent en måned senere. Jeg kom rett fra Bestemors begravelse og rocket kvelden unna som aldri før eller senere. Iver edte opp med, så vidt jeg husker, Jasons munnspill, og jeg selv sto et øyeblikk med en av cowboystøvlene hans i hånden, i mølja foran scenen. Det var bilde av ryggen min i BEAT og en kveld for evigheten...

Grunnen til at jeg skriver og mimrer om alt dette, er at MOJO fant det for godt å fortelle at ikke bare er det liv i Jason & The Scorchers, med både Jason Ringenberg og originalmedlem Warner Hodges i full gass, men de kommer med nytt album, "Halcyon Times", om noen uker! I 1983 ga de meg det som fortsatt er et av mitt livs aller største musikkick, slik man bare kan få når man er 17 og på vei ut i livet. Deres versjon av Bob Dylans Blonde On Blonde-undervurderte "Absolutely Sweet Marie" er fortsatt en gifaenogråkkoghadetgøylåt (om enn litt timet, hørt i 2010) som smeller over det meste av dagens storpompøse og gravalvorlige se-på-meg rock.

De låtene du kan høre på fra "Halcyon Days" vitner ikke om særlig annet enn at bandet fortsatt er omtrent like triste som de etterhvert ble, den gang sent 80-tall ble til 90-tall og kupønk uvegerlig døde, akkurat som fortjent. Menmen. Ta en lytt på jukeboksen uansett da!

Men aller mest har jeg vel skrevet dette for å få sjansen til å vise deg dette julebildet fra familien Ringenberg. Takkbedre.



Jason & The Scorchers – Absolutely Sweet Marie

Ny gammel nünygammel Disco

Drit i alt dette hippe pratet om nudisco, hør heller på LA-gruppa Music Go Music og husk nesten hvordan det hørtes ut den gang! Spesielt "Warm in the Shadows", som klokker inn på mektige 9'47" er så nære lyden av -77 jeg har hørt på lenge! Og alt er organisk spilt. Borderline Blondie a la "Atomic". Kommer sikkert på norske festivaler i sommer, mark my words...

Jazzhælvetet...

For alle som fortsatt måtte tvile, Samtidsjazz ER skadelig!

Den amerikanske frisaxofonisten Larry Ochs spilte med gruppen sin, Larry Ochs Sax and Drumming Core på Sigüenza Jazz Festival i Spania før jul. Det burde han kanskje ikke gjort. Lite forutseende nå, Larry!

Det viste seg nemlig at en av tilhørerne, en lidenskapelig jazzfantast, rett og slett hadde papir på at "samtidsmusikk" var skadelig for hans mentale helse (!) og dermed gikk han til politianmeldelse av den amerikanske musikeren, som han helt klart mente ikke spilte jazz, men samtidsmusikk. Så da var det bare for Guardia Civíl å stille på konsert for å etterforske. De var visst ganske enige med fornærmede, men om Ochs må i spansk rett vites ennå ikke. Selv sier Ochs at "... nå har han noe å fortelle barnebarna".

Og så sier de at norsk pling-plong er vanskelig tilgjengelig...

Hele historien på engelsk her, eller originalen, på spansk i El País.

Du er vanvittig deilig...

Aaaah, 90-tallet. Husker du (- så var du ikke der)? Underworld, Bob Hund, Cracker og Sepultura! Klubbkvelder, hedonisme og små mobiltelefoner til alle. Og så Stephen Jones, da. Som Babybird laget han noen av decenniets aller vakreste og finfengende låter, fra "You're gourgeous" til "Jesus is my Girlfriend" og ikke minst "Too handsome to be homeless". Nå er det liv i ham igjen, godt hjulpet av sin aller største fan, Johnny Depp (!), som visstnok både spiller gitar og produserer på den nye plata, "Ex-Maniac", som er ute 1. mars. Og hvis du går inn på linken ovenfor og medlder deg inn i online-fanklubben får du en helt ny, gratis låt, "Like Them" også. Du finner vel verre ting å gjøre en kald torsdag morgen. Gleder meg!

Lys i alle tunneler!

Det er massevis av sterk norsk musikk for tiden, ikke minst sånn som du får høre her på BLOGG 99.

MASSELYS er neste ut i rekka denne vinteren. Ultratøff, rytmisk, skarp, heftig, funky postrock med en attitude! Eller noe sånt... Har kost meg i hele dag med den passe uutgitte singelen"Freak in the Mirror"! Mere! MASSE mere!

Her er helt ny video til låta "Better & better!"

Og plate går til...

Tusen takk til alle som deltok i "4.0"-konkurransen (se under)!

De som vinner den nye samleplaten fra Metronomicon Audio er:

Ingunn Lindbach
Eirik Schwenke
Ingrid Haaland

Gratulerer, plate på vei!

Prognissene kommer!

Ja, ikke vet jeg hva det er med tidsånden som gjør at melodisk fri-prog har blitt så in igjen de siste årene, men noen av de aller beste i hele genren kommer fra Norge.

Jaga Jazzists nye plate heter "One-Armed Bandit" og er like full av humor som den er av nydelig musikk. Og bilder, både på cover og i musikken. Med låttitler som "Prognissekongen" og "Bananfluer overalt" er det tydelig at gjengen har hatt det gøy, både i studio og andre steder.

Så, altså, i stikkordsform, fordi musikk som alltid taler aller best for seg selv: Klarinett, trommehump, gitarsoloer, synkoperte blåserstikk, instrument på instrument på instrument, latter, smil, gruv, avanserte taktskifter fra det høye nord, synthlek, stortromme, formstigning.

Den perfekte musikk å skrive til. Tusen takk!

PS: Og siden du er snill BLOGG 99-leser, så kan du laste ned gammel og remikset gratis Jaga-musikk fra hjemmesiden deres, go go go! Og her finner du "Toccata" fra "One-Armed Bandit", også helt gratis.