Jeg sitter her og ser på det rosa, lammerte medlemskortet mitt i "Burning Stetson - the Official Scandinavian Jason and the Scorchers Fan Club". Jeg har medlemsnr. 103 (!) og det er datert 17/5 (!!) 1985. Det er underskrevet med Cosmic Cowboy, som så vidt jeg vet, var Tom Skjeklesæther. Og fy som jeg huaker konserten på Sentrum Scene omtrent en måned senere. Jeg kom rett fra Bestemors begravelse og rocket kvelden unna som aldri før eller senere. Iver edte opp med, så vidt jeg husker, Jasons munnspill, og jeg selv sto et øyeblikk med en av cowboystøvlene hans i hånden, i mølja foran scenen. Det var bilde av ryggen min i BEAT og en kveld for evigheten...
Grunnen til at jeg skriver og mimrer om alt dette, er at MOJO fant det for godt å fortelle at ikke bare er det liv i Jason & The Scorchers, med både Jason Ringenberg og originalmedlem Warner Hodges i full gass, men de kommer med nytt album, "Halcyon Times", om noen uker! I 1983 ga de meg det som fortsatt er et av mitt livs aller største musikkick, slik man bare kan få når man er 17 og på vei ut i livet. Deres versjon av Bob Dylans Blonde On Blonde-undervurderte "Absolutely Sweet Marie" er fortsatt en gifaenogråkkoghadetgøylåt (om enn litt timet, hørt i 2010) som smeller over det meste av dagens storpompøse og gravalvorlige se-på-meg rock.
De låtene du kan høre på fra "Halcyon Days" vitner ikke om særlig annet enn at bandet fortsatt er omtrent like triste som de etterhvert ble, den gang sent 80-tall ble til 90-tall og kupønk uvegerlig døde, akkurat som fortjent. Menmen. Ta en lytt på jukeboksen uansett da!
Men aller mest har jeg vel skrevet dette for å få sjansen til å vise deg dette julebildet fra familien Ringenberg. Takkbedre.
Jason & The Scorchers – Absolutely Sweet Marie
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar