Flere anbefalinger fra klipparkivet... del 4

Jopp, så er det på'an igjen. Svær bunke gitt. Men jeg håper jo at noen får glede av noe...

Er det dub? Er det hip-hop? Dubstep? Kanskje Kromestar rett og slett fortjener merkelappen dubtronica, som Mixmag kalte det. Ganske lækkert...

Med et fødenavn som Elvis Maswanganyi skjønner jeg ikke helt behovet for å ta et artistnavn som er så kjedelig som DJ Mujava, menmen, det er jo egentlig ikke det musikken til sør-afrikaneren handler om. Crossover electro blip hop, det er mer enn lett å danse til for eksempel "Township Funk". God sommerlåt vøtt!

Fra Arvika til Wroclaw, fra Big Chill til Creamfields så er svenske The Fields en av årets store festivalvinnere. Herr Wilmer lager repetiv glitchy snirkelhouse med ørsmå spor av techno og knirkestøy. Tidvis minimalistisk nydelig! Men hva med Norge da?

James Yuill er litt opp og ned, men når det er på sitt beste opp er det et ganske så fint eksempel på at det går an å blande gammel lyd med ny og høres ut som om man lager 70-talls folkpop med 00-tallets teknologi. På en helt fin måte!

Det er mange damer i moderne electro, men ikke så mange i dub/dubstep/bass o.l. Derfor er det ekstra hyggelig å høre en ung dame fra Brixton som genrespretter så lekkert som Cooly G gjør det. Hennes "Love Dub" er Månedens (dubstep)Låt i siste Mixmag, så her er det bare å høre før hun blir for svær!

Og jeg sier ikke på noen slags måte at det er fint, neida, overhodet ikke. Men for oss ordentlige, uforbederlige, in-it-for-all-it's-worth-musikknerder der ute så er det i det minste... interessant med komplett uharmonisk sammensatte nye genre! Black metal og kommers Trance, anyone? Ikke? Joda, det går an. Hør mange eksempler på en genre jeg spår ikke kommer til å blir verdens største med det aller første på sidene til det ungarske plateselskapet Hellectro Holocaust (sic!). Jepp. Enjoy. Eller ikke.

MJ...

BLOGG 99 står åpent og ærlig fram som en av kun 14 mennesker på den vestlige helkule som IKKE har vært Michael Jackson-fan siden før han ble født. Jeg vil igjen gjerne få presisere at jeg aldri har hatt noe MOT ham, altså. Han har bare alltid sett så trist ut...

Mere på startsiden.no.

15 låter - her er Spotifylisten!

Tusen takk til alle som har vært inne på BLOGG 99 og lagt inn sine 15 random utvalgte rekkefølgelåter fra MP3-spillerne sine! Det er morsomt å lese lister, og veldig ofte fascinerende å se hvor godt 2 helt tilfeldige låter fungerer sammen. Og så er det interessant å registrere for eksempel at, så vidt jeg kan se ved første øyekast, så er, av alle, dubpoeten Linton Kwesi Johnson den eneste som har dukket opp på flere lister!

Så da tenkte jeg som så at dette må vi jo høre! Så jeg har gjort det slik: Jeg har tatt én låt fra hver liste som ligger ute her på BLOGG 99 og satt sammen til denne Sommerens Aller Mest Eklektiske Spotifyliste så langt! Jeg begynte med låt nr. 9 på listen, bare for å følge opp navnefilosofien, og var ikke den på Spotify så begynte jeg på toppen. Så vær så god, her er BLOGG 99 - 15 låter fra mange!

Og det er bare å fortsette å pøke på med 15 låter til hovedinnlegget under, jeg kommer til å fortsette å oppdatere listen, her er ingen øvre/nedre grense. Vær snill: Legg inn dine egne 15 randomlåter!

Og kos deg med Spotifylisten deres da... Jeg er helt sikker på at det er like lenge siden for deg som for meg at du hørte Iron Maidens "Phantom of the Opera". Juhu!

Årets fineste konsert...

Med flere mil å gå på!

Jeg var så heldig å få se den norske trioen Parallax spille på Støy På Landet Festivalen i helgen. Det var borderline magisk. Opprigget i et mørkt hjørne av en låve, publikum satt fra 60 cm unna og bakover, i dype stoler og på myke puter. En liten rød spotlampe lyste så vidt opp mørket, ute regnet det, lukten av gress. Så begynte de å spille. Lavt. Så lavt at du neste ikke hører det. Ikke verst når 60 mennesker er helt musestille. På en støyfestival. Det ble vakkert, skeivt, grøssende, pipende, skrunkete, triklende på en hel haug med instrumenter, fra gitarhals til skjeive og nestenknuste cymbaler. Først og fremst var det lyd. Og det er jeg jo så veldig glad i. Det er ekstremt vanskelig å spille lav musikk. Så, får du en sjanse til å se dem, hopp på uten å lure. Så lærer du kanskje et tricks eller tre om hvordan man spiller på gitar med batteridrevet cappucino-vifte. Hvis du har lyst.

Her er mine 15 sanger... Hva med dine?

Takk til alle som har tagget meg på Facebook de siste dagene! Det går altså en liten farsott der som kort går ut på at du skal slå på pod'en din (eller en annen spiller) sette den på random og skrive ned de første 15 sangene som dukker opp! Ordentlig gøy, jeg slutter aldri med å la meg fascinere av kombinasjonene derfra når jeg jogger eller annet. Sett i gang, folkens!

Så her er mine:

1. Slayer: "Mind Control"/Divine Intervention
2. Bob Marley & the Wailers: "War" (Alternative album mix)/Rastaman Vibration
3. Buggles: "The Plastic Age"/The Age of Plastic
4. Steve Earle: "Johnny Come Lately"/Copperhead Road
5. Manfred Mann's Earth Band: "I'll be Gone"/The Good Earth
6. Ain Elohim: "Celtic Frost"/Metal for the Masses
7. Li'l Ed & the Blues Imperials: "Singing Side"/SESSIONS: Blues & Soul
8. Fluke: "Setback"/Oto
9. Issa Bagayogo: "Lanaya"/AfroDigital
10. Mysterious Traveller: "Mystic Hill"/Mysterious Traveller
11. Jacob Miller: "Healing of the Nation"/500 % Dynamite
12. Laura Lee: "Dirty Man"/The Chess Story
13. Bob Hund: "Bob Hund:1999"/Jag Rear Ut Min Själ
14: Djuma Soundsystem: Les Djinns (Trentemøller Remix)/The Trentemøller Chronicles
15:Hüsker Dü: "Don't Want to Know if You Are Lonely"/Candy Apple Grey

Fyll ut og følg på. Hvilke 15 låter dukker opp på din spiller?

Flere... del 3

Hektiske dager. Men det er jo fint! Etter en strålende fin opplevelse og ikke minst konsert - jeg måtte spille ekstranumre! - på Støy På Landet Festivalen er det på tide å gi dere litt mere fra haugen min (se under). Som nå forresten heldigvis minker godt.

Brasilianske pexbaA er det aller beste arytmiske akustiske messinghiphopbandet du har hørt på lenge. Kanskje det beste arytmiske akustiske messinghiphopbandet du kommer til å høre i år. Men det er jo lenge igjen av 2009 da.

Noen blir ikke eldre med alderen, og selv om de begynner å bli ganske gamle helter for mange nå, så leverer Thievery Corporation flott ny plate i "Radio Retaliation". Loungedub for -09. Kan vel til tider kanskje høres litt-99-aktig ut, men hva gjør vel det? Sånn er det jo med Augustus Pablo også, som jeg har hørt på i helgen. Fint det.

Og i den grad jeg klarer å følge med oppi alt, så har selveste Toddla T nettopp vært i Oslo! Så fint. Han er bra. Fikk ikke sett ham. Menmen. Hvit ghetto-booty-skank-dancehall-electro. Nytt album også, "Skanky Skanky". Jepp!

Og så vet jeg at det finnes en trilliard gitttttarband i kjølvannet av den-passe-nye-retro-kunst-rock-bølgen eter Franz Ferdinand der ute, men the Rakes og deres nye album "Klang!" er ikke det verste du kan høre. Og så har de veldig flott hjemmeside der du blant annet kan laste ned alle masterelementene fra en låt, lage din egen remix av låta "1989" og så legge den ut på siden igjen. Gøy!

Kingstonfødte Terry Lynn gjør sin egen, kreative, passe alternative take på dancehall på albumet "Kingstonlogic 2.0". Mye fint å høre på og ikke minst flotte, vonde, troverdige ghettobilder på de fine sidene hennes. Mange fine sider i dag, gett...

Og for øvrig tusen millioner takk til Propeller Recordings som ble et av de aller første plateselskapene som uoppfordret sendte BLGG 99 en skive! I forgårs kom Katzenjammers debutskive "Le Pop" i postkasse 99, og hvis du skulle være blant de 14 i Norge som ikke har hørt "A Bar in Amsterdam" det siste året så skal jeg anbefale den herfra til alle jentenes hjerter. Stor skranglepop! Med trompethook! På Propellersidene kan du forresten også leke remikser. Prøv i vei på Superfamilys nye single "Let's Go Dancing!".

Ellers skal jeg prøve å få hørt de nye platene til både Gossip, Moby, Tony Allen og Nouvelle Vague til uken. Må bare ta en prat med lommeboken først...

Platen jeg har hørt på i hele dag...

Dette er mest for å følge opp den tidligere tråden om (mangelen på) gode Afrika-samlere, så her er platen jeg har hørt på i hele dag, repeat på repeat på repeat! "Sound Affects: Africa" er første album i en serie. Cd 1 er originaler, det er den som er bra og spennende, så bare hopp over cd2, den med remiksene på, jeg mener, hvor mye spenn skulle DU hatt for å høre en Paul Oakenfold (sic!)-miks av en afrikansk originallåt??!! Hjelp, for en idé...

Den var passe dyr på eBay, men det hadde jeg ikke trengt, viste det seg på hjemmesiden til Mr. Bongo. Jaja. Håper noen har glede av pengene. Jeg har stor glede av platen.

Skwee i vei!

Det er en dag for feiring! Ikke bare fordi vi har fått barnehageplass, selv om man selvfølgelig ikke skal kimse av det i det hele tatt (se opp, Bagatelle!), men det er tross alt ikke hver dag mange norske artister er med på en samleplate som lages i England. Men det er mange norske bidrag på den nye Skwee-samleren "Skwee Tooth" fra Ramp Recordings! Her er Center of the Universe, Sagtann og Melkeveien, grattis! Men så er det jo en skandinavisk genre også, da. Ikke så mange av dem... Genrene, altså! De skandinaviske.

Heia Ugress!

Ugress er tilbake med nytt album, Reminiscience, 7 år etter at han vant NRK P3's Urørt-konkurranse!

Gisle Martens Meyer har mange musikalske prosjekter og hoder, det meste av det finner du masse om og av på de flotte hjemmesidene, hvor det også er masse gratis musikk å hente. Akkurat nå er han sikkert mest kjent - men sikkert også helt ukjent - for musikken til NRKs barne-sci-fi-serie Kometkameratene, kjære kompanjonger for alle mellom 2 og 60, senest observert i sofakroken med mellomsten i morges.

Reminiscience er Ugress slik vi er vant til det. Stor, velprodusert, rytmisk lyd i kinoformat med referanser til filmer, plater, lyder, datamaskiner og annet fra en fiktiv oppvekst. Her er både disco med blåsere og dub og electro og Café del Mar-søknader, alt sammen med lekkert programmert trommekomp. Jeg er overbevist om at regissører og andre med komp-behov kommer til å fullfartsløpe ned Ugressdørene med forespørsler om lydlegging. Kanskje Reminiscience rett og sletter Ugress sitt svar på Mobys Play?

Og er du så Old Skool at du kjøper cd'en så får du koder som åpner enda mere gratis musikk. På hjemmesiden. Ugress sine hjemmesider er slik hjemmesider skal være i den nye medievirkeligheten, gå inn og kos deg!

Flere genrefrie oppsamlingstips

Velkommen tilbake til utklippsboken!

Aller først skal vi til 3 søsken på 17, 19 og 20 fra nord-London. Kitty, Daisy & Lewis lever i 2009 men har mentalt, virtuelt og praktisk talt praktisk sett flyttet inn på et barnerom i et amerikansk forstadshjem på tidlig/midten av 50-tallet. Kjempesjarmerende Doo-wopa-billy-roll-swing og litt mere i hjemmeprodusert lyd og med flotte bilder! Et av de mest pålyttede bandene på MySpace i det siste. Fortjent. Sikkert et resultat av Dylans strålende radioserie.

Hva med litt ekte Segadub? Jahtari er plateselskapet til dubgeek'en Jan Gleichmar. Han blander lo-fi dataspillyder med tung bass og 70-tallsfølelse blant annet i låttitler som "It's more fun to dubpute", med klare referanser til Kraftwerk og Lee Perry! Flotte hjemmesider hvor du kan høre på all musikken. Og selv om det står at Disrupts "The bass has left the building" er utsolgt, skal det være mulig å få tak i den på f. eks. HMV.

Det er ikke alle som opplever å få musikken sin kalt for en helt ny genre av musikkbladet MOJO. Jeg, for eksempel, må jo ha det som mål, at Støytronica blir et internasjonalet anerkjent begrep, men inntil videre får jeg heller være misunnelig på Stephen Wilkinson. Som Bibio er han ute med ny plate på Warp, "Ambivalence Avenue", og MOJO kaller den relativt melodiøse ambientnoen hans Weirdtronica. Word! Ehh... unnskyld, Weird!

Og når vi snakker om weird, se opp for den totalt mentale genreblandingen til Baltimorske Dan Deacon! Dette er singer-song-techno-country-postpunk-preorkestral underpop, som en slags fjerne fettere av Of Montreal, som fortsatt lager noen universets rareste og fineste album. Of Montreal er den vanskeligst genreplasserbare musikken du noensinne kommer til å høre. Progfolkmetaltechnopunkdiscoballader, anyone? Sjekk det om du ikke har hørt dem, tenk at slik musikk (ihvertfall noe av det) kan lages i Norge!

Jessica Davies og Katherine Blamire kaller seg Smoke Fairies og lager moderne folkblues med en lyd av 70-talls stadionrock og irske reels, men med gitarakkompagnement av Son House. Nå ble det mange fiffige genreord her på en gang, hør i stedet for.

Så da avslutter jeg med litt vietnamesisk/fransk old-skool vinyl blip hop! Onra kan få fortelle selv: "I started this project in August 2006, when I got back from a trip to Viet Nam, the land of my grandparents. As a vinyl junky, I really couldn't come back to France without bringing back some wax. After hours spent riding on a motorbike in Saigon streets, a taxi finally helped me find some old Asian records. I was feeling like an explorer discovering a forgotten treasure. I bought almost 30 vinyls, most of them in poor condition, went back to the crib, and started making beats with some material that I wasn't used to.". Resultatet er flott, rytmisk, vuggende og nydelig annerledes!

Mer senere og God Helg...

Afrobeat - en kjapp historie!

Jeg har skrevet en artikkel om familien Kuti og Afrobeatens historie. Du finner den i avisen til årets Slottsfjellfestival. Du kan også lese den digitalt, zapp fram til side 9.

Oppsamlingstipsheat...

Skal jeg nå ENDELIG orke å gå gjennom den monsterhaugen som ligger på skrivebordet mitt, i nattbordshyllen, i skuffen på do, i kommoden i entréen...? Har du det også sånn, at når du leser aviser, blader, musikkmagasiner o.l. så river du ut artikler, anmeldelser og notiser av og med band osm ser spennende ut og som du helt sikkert kommer til å få tid til en gang å høre på og sjekke ut på MySpace eller andre steder? I så tilfelle, Velkommen I Klubben!

Så derfor, som første episode i en sikkert passe endeløs serie, her kommer første del av en liten tips fra Guttorms Utklippshaug!

Lyst på litt sør-afrikansk Old-But-Nu-Skool electro? Da tror jeg ikke du finner flinkere folk enn gutta i Playdoe. Flere fine ting på siden deres, som sikkert får ungdommen til å danse på de rette klubbene. Her er jammen meg ting som vil få gamle B-boys til å vrikke på stumpen(e) også. Jedda.

"I love you but I've chosen disco" er det lekre livsmottoet til den blonde electrodivaen Le Castle Vania. Mye fine riff-remiks-ting her, hør blant annet på remiksen av Smashing Pumpkins "Zero". Og leter du litt, finner du også flere remikser Le Castle Vania har gjort av norske 120 Days!

Du visste sikkert om etiopisk frijazz og Mulatu Astatke men etiopisk dub? Jepp! Trodde du det var tilfeldig at Haille Selaisse var keiser av Etiopia? Nå har eks-Transglobal Underground og Temple of Sound-mann Nick Page (Count Dubullah) reist til Etiopia for å finne den virkelig tunge meningen med bassmusikk. Resultatet er "A Town Called Addis", og du skal være ganske sur for ikke å bli blid av dette her! Koskoskos og nok et nikk til Etiopia som den virkelig gjemte og glemte perlen i afrikansk musikk!

Det er mulig dette er SÅ 2006, men litt god, minimalistisk Berlin-techno finner du hos Efdemin, som egentlig heter Phillip Solmann. Lange, små låter for lange sommerkvelder. Fint. Hør spesielt på "America".

Og mye morsomt og lekkert og innimellom høytskrattende flott på denne lekre siden, hvor opptil flere klassiske album i diverse genre gjenskapes i LEGO! Noen har altfor mye fritid...

Mer senere...

Hva var det med den (theremin)armen?

Jeg leser at en ny musikkspaltist i Klassekampen, Anders Bortne, i dag (s. 21) skriver "Ferske band med referanser som Velvet Underground, Talking Heads og My Bloody Valentine er verdt å sjekke ut, mens en blir varm under armene (sic!) når en hører om konstellasjoner som rap/rock, joik/beats eller kontrabass/theremin."

Som aktiv thereminist (jeg har til og med bygget min egen, tilsendt på postordre, via eBay, fra Japan) og eier av opptil flere av dette vidunderlige instrumentet - husk soloen på "Good Vibrations" - må jeg si at jeg undrer veldig på om det er godt eller dårlig å "bli varm under armene" av tanken på en musikalsk konstellasjon? Jeg kjenner overhodet ikke uttrykket, og er tydeligvis ikke vel nok bevandret i moderne gatehipp eller gjeldende rockologi nok til å vite om det er ironi, sarkasme eller andre retoriske elementer som spiller inn her? Men tonen antyder vel kanskje at det ikke er så bra? Eller...?

Så, altså, i setningen/argumentet over, ER det bra eller dårlig, hipt/uhipt, fett/ufett å "bli varm under armene"? Og da, i neste ledd, er det bra/dårlig, hipt/uhipt, fett/ufett med kombinasjonen kontrabass/theremin? Virkelig, dette er IKKE sarkasme, jeg lurer ordentlig...

Om du nå svarer eller ei, så kan du jo kose deg med en av verdens beste thereminister, Dorit Chrysler!

Gi Barna Dans Før Alkoholen Tar Dem!

Aaaahhh, hvor hadde vi vært uten proper pedagogikk, et fint kart, et passe stødig rytmemønster og en meget stolt liten jente? Gjør dere klare for The Smartypants Dance! Skulle ønske jeg kunne danse like overbevisende når jeg var glad og ikke minst stolt over egne gode prestasjoner...

Lektrolektrolektro!

Det er sjelden jeg gidder å bruke plass, tid og oppmerksomhet på ferdig miksede plater, det har som regel liten interesse for meg hverken som DJ eller lytter eller noe annet. Men siden vi lever i De Nye Electrotider, og det er så mye mere fint enn det som finnes i Lady Gaga-hjørnet, så tenkte jeg å komme med et tips her også. Hvis det nå er sånn at du faktisk skulle være på utkikk etter noen realt gode electro-mix-plater så finner du få i bransjen som er flinkere enn belgiske Dr. Lektroluv! Utvalg, miks, samspill, rytme, genreskift og alt er som det skal i miksene hans så skulle du komme over en plate er det bare å kjøpe! Jeg har i sin tid kjøpt opptil flere av dem på Platekompaniet, så de skal være mulige å få tak i. Dikka-dikka-dikka-hey-hey!!

Hva med Polkaen da??

Jeg leser på glitrende Boing Boing at Grammy-komiteen har bestemt seg for å legge ned Årets Beste Polka Album-kategorien! Er de blitt gale? Hvem skal da få folk til å danse i umulige takter og ekstremfart? Hva med Gus Polinski, the "Mid Western King of Polka"? Hva med Mojo Nixon og Skid Roper's "The Polka Polka"? Hva med Polkaradioene? Hva med Dance-Polkaen? Er det ingen grenser for respektløshet lenger?!

Inntil dette forhåpentligvis løser seg til det beste for alle parter, dansere, musikere og lyttere, får vi kose oss med Weird Al Yankovic's flotte Polka-Mash-Up, verdt minst 4 Grammys i seg selv. Sukk.

Noen gratis låter herfra og derfra...

Mange sier de gjerne vil ha tips til nedlastinger og slikt her, det skal dere jammen meg få! :-)

Her, for eksempel, er dere hjertelig velkomne til hjemmesiden til det passe geniale selskapet Strut Records, som gir ut flotte samlere med rytmisk musikk fra dalstrøka bortenfor. Hvis dere melder dere på infolisten der, får dere nyhetsmailer, også med gratis MP3'er fra ennå uutgitte samlere. Kjempeflott! Som en ekstra bonus får du her fra meg linken fra den siste og mulighet til gratis låt fra Rio Soul Samba-samleren "Black Rio" som kommer ut i juli, be my guest!

Og apropos innlegget rett under, om samlere med afrikansk musikk, så kan jeg helt sikkert uhørt og -sett anbefale min spanske DJ-kollega DJ Floro sin splitternye nye Afrikasamler, "RepublicAfrobeat, vol. 3". Jeg har de 2 andre og de er kjempefine. Og du kan høre på en haug av settene hans på de flotte hjemmesidene. Glory!

Gode Afrika-samlere...

Jeg aner ikke helt hvorfor, men overskriften er nesten rett og slett en god, gammel logisk selvmotsigelse. Verdens viktigste musikalske kontinent, en spredning fra nord til sør til vest til øst som man bokstavelig talt ikke finner andre steder, sinnssykt mye flott musikk til å riste rompe og gråte til, alt etter som hva man trenger der og da... Men samleplater med god musikk fra Afrika er jammen meg ikke så lett å finne! Det er sikkert derfor vi ennå ikke har en ordentlig afrikansk superstjerne med en super global pophit. Distribusjon, presentasjon, distribusjon, presentasjon, distribusjon, presentasjon. Det er det som gjelder.

For uansett hvor mange tøffe kutt det måtte være på en tema- eller genreplate, enten det gjelder Afrobeat, Yele, Kuduro eller Kwaito, så er det alltid noen voldsomme snublere! Dette slo meg der jeg sto på Dattera i går og spilte rytmisk musikk fra hele verden på Global Oslo Music-kvelden. Så kjære plateselskap som måtte være interessert, det er bare å ta kontakt, unge DJ 99 skal jammen meg lage strålefin samler med godt salgspotensial for deg!

Så derfor, her er et lite knippe samlealbum som passerer gjennom samletollen: Aller først, hva skulle vi Afrikainteresserte i Europa og andre steder gjort uten de snille guttene i OutHere Records?! De reiser og reiser, samler og samler og lisensierer og lisensierer. Sjekk katalogen deres, det er ingen feilskjær der, men hvis jeg skulle velge en, et sted å begynne, så er det denne! Bedre samler med moderne rytmisk rompemusikk enn "Urban Africa Club", helt uavhengig av opprinnelseskontinent, skal du jammen meg lete lenge etter! Gratis MP3'er til nedlasting også, vær så god fra plateselskapet! Sjekk også deres samlere fra Ghana, Nigeria og Tanzania. Så.

I den endeløse rekken av plater som gir deg trad, akustisk, the soul of Africa, perskusjonsbasert mykmøl og lignende ting, hopper vi over de aller fleste. Her er en som både har godt spenn og en del tøffe ting, spesielt av eldre dato. "Bar Africa" er en av de aller mest vellykkede i "Bar"-serien fra alltid solide Nascente. Godkjent og vel så det!

Og så er det Kongene, da. Denne har mye tøft i midtklassen, definert her som kjente navn fra passe tidligere tider. Music Club gir også ut masse gode samlere og er verdt å sjekke ut som label. Enormt spenn og mye rart, men nesten alltid spennende.

Og hvis du skal ha en samler fra Afrikas mest vitale, romperistende og ikke minst gladeste smilegenre, soukouss, soukous eller kwassa kwassa fra Kongo og deromkring, så har du jammen meg en utfordring! Heldigvis finnes Rough Guide-serien fra World Music Network, der er det fortsatt lett å få fatt i den kjempefine "Congolese Soukous"-utgaven. Og innimellom dukker "Lightning Over The River", igjen fra Nascente, opp på eBay eller Amazon til altfor stive priser. Men sånn er det vel. Verdt pengene...

Så avslutter jeg med denne passe obskure, men strålende sveitsiske samleren som presenterer moderne, dansbar klubbmusikk fra absolutt hele kontinentet! Jippi! Det er til og med mulig å få fatt i "Urban Africa Now" til en ganske grei penge, følg linken.

Og i det jeg formerlig hører protestskrikene fra folks platesamlinger, så sier jeg bare vær så god, del med andre og kom med egne tips her! Kanskje det kan bli en god samletråd ut av dette?

Tidenes første DJ-Battle!

Frøktelig morsomt, dette, og veldig lekkert gjort! Takk til selveste DJ Claes!

Hours of fun...

3. mai, 2006. XM Satellite Radio. Første episode...

100 episoder senere kan vi ikke annet enn å takke mannen fra Hibbing. Bob Dylans fantastiske radioserie, "Theme Time Radio Hour" er over, nå kan vi selv høre gjennom showene eller rett go slett gå amok i rekken av gode album som kommer ut med musikk fra serien. Musikk. Amerikansk musikk. "Old music" som Dylan selv kalte det. Swing, jazz, country, hillbilly, bluegrass, bebop, doowop, r'n'b... Men plutselig kommer White Stripes eller en jamaicansk combo. Uten sammenligning for øvrig, må jeg nesten få lov til å kalle TTRH et radioprogram i rette WASABI-ånd! Takk.

Du har en rekke valg hvis du vil kjøpe deg opp på musikk fra serien, så hvorfor ikke gjøre som meg, kjøpe alle, så har du timer på timer på timer med Great Fun og Good Times! Mange plateselskap har gitt ut TTRH-serier, her er 3 forskjellige, offisielle og uoffisielle fra henholdsvis Ace Records (alltid bra!), 101 Distribution (kostet kr. 99,- på Platekompaniet for noen uker siden!), Chrome Dreams (2 dobbel-cd'er, del 1 + 2), den siste i samarbeid med det offisielle Bob Dylan-bladet, ISIS.

Og flere kommer, det er bare å kose seg!

Uforståelig komplett Röyk-gibberish om norsk musikk

Velkommen til litt om musikkjournalistikk, her jeg sitter og hører på kinesisk popmusikk.

For det første har jeg aldri forstått hvorfor man ikke har et mye mere presist språk til å snakke/skrive om klassisk/kunstmusikk. Nesten enhver anmeldelse eller diskusjon om denne musikkformen anvender et språk nesten komplett uten presise størrelser eller referanser. Det er en orgie i føleri, metaforer, similer, allegorier og vage an- og hentydninger. Hvordan i all verden "knytter" man for eksempel "det poetiske og tilbakeholdte nært sammen med det utadvendte og virtuose" (tilfeldig valgt konsertanmeldelse fra Festspillene, i Aftenposten). Og hvordan vet anmelderen det? Kan man virkelig høre det i en fiolin eller tre?

Eller som i dag, hvor Egil Baumann i sin ofte veldig interessante spalte i Klassekampen skriver om en kanonisk tekst hvor samfunnsforskeren Theodor Adorno i 1938 slaktet den finske komponisten Jean Sibelius. Artikkelen er til og med grunnlag for avissalgsteknikk, når KK på forsiden skriver: "Adornos slakt av Sibelius er blitt stående som en av musikkhistoriens mest beryktede tekster"! Jeg vet ikke om desken på KK helt har dekning for den forsiden, menmen.

Baumann refererer bl. a. Adorno slik: "(Disse tonefølgene er som et spedbarn) som faller ned fra bordet og brekker ryggen. Det kan ikke gå skikkelig." Kan virkelig musikk oppfattes slik? Dette er jo en av enhver journalistikks grunnregler, hvorfor skriver han i stedet ikke HVORFOR han mener at... osv?! Baumann avslutter med at han gjerne leser artikkelen, "... for å lære noe om å tenke og skrive oppklarende om musikk". Jeg lurer på hva han lærte. Selv lærer jeg ingen ting av å lese et slikt forvirrende, følende, upresist og irrelevant språk. Og nå kommer snart hovedpoenget mitt.

For (hoveddelen av) rocke- og beslektede musikkarters journalistikk har alltid vært preget av et mye mere presist, nøkternt og klart språk, som ihvertfall gir meg, både som interessert platekjøper og konsertgjenger mye mere informasjon, relevante bilder og aktuelle sammenligninger. Spesielt har denne formen for anmelderi vært sterkt til stede når det gjelder moderne, rytmisk eletronisk musikk. Man skriver OM musikken, analyserer den både klangmessig, metrisk og taktisk og viser veldig ofte til annen relevant musikk i samme eller grenselignende genre. Selvfølgelig er det masse vissvas her også, av folk som må namedroppe og kjendismåle og bruke de rette kule begrepene i alle sammenhenger, men stort sett er dette mye bedre enn annet.

I et blad som passe gammelmodige MOJO har det alltid vært nøkternt og mye spennende skriveri. Men HVA i all verden har signaturen Roy Wilkinson spist til middag før han satte seg ned for å anmelde "Junior", den siste platen til Röyksopp? Ikke bare skriver han Trømso (sic!) feil. Ikke bare er jeg så grundig og fullstappet lei av at absolutt ALLE norske artister (uansett genre eller opphavssted) som anmeldes/omtales i utenlandske (hovedsaklig britisk/amerikanske) medier på et eller annet vis defineres eller relateres til "det Arktiske" (hva nå enn det skulle være for noe). Neida, ikke bare det, for etter en ellers ganske upoengtert anmeldelse, hvor han bruker mest plass på å ramse opp navnene på vokalistene, avslutter han slik:

"This album sometimes tends the same way, but interest is re-ignited by "Röyksopp Forever" - ELO with dancebeats" - and the tracks where Lykke Li and Karin Dreijer-Andersson approach Robyn's unhinged lager-umlaut Europop berserkerism". (Der fikk han jo med litt om vikinger også, gitt...)

Herremin, snakk om å sette ny verdensrekord i bullshit (som KK for øvrig også skriver om i dag, selvfølgelig i et "filosofisk" perspektiv)! 'Umlaut' er det engelske navnet (fra tysk) på 'omlyd' eller det vi kaller 'tødler', i "Mötorhead", for eksempel, eller nettopp "Röyksopp", men hvis ellers noen har lyst til å prøve å dekonstruere meningen og antyde hva han EGENTLIG prøver å si, så vær så god. Jeg får mere ut av sangen på den kinesiske platen jeg hører på. Og det er ikke mye.

Singler og singler...

Så var pinsen over, og ikke minst et 4 timers varmehelvete i bilkø hjem fra Sverige. Det herlige svenske svaret på Mesta, Svevia, hadde nemlig bestemt seg for å bruke pinsemandagen for å asfaltere nordadgående motorfeltsløp mellom litt syd for Strømstad og norskegrensen, slik at vi brukte 2 1/2 time, i +29 C, på å å omtrent IKKE kjøre 6 km på små avveier. Helvetes folk...

Men uansett så hjalp det godt på å fylle bilen med vellyd fra en av mine absolutte favorittsamleplater. Hva hadde turen vært uten Soul Jazz Records, et av Verdens Aller Beste Plateselskap, og deres genrebrytende oppsummering av årene 06-07 i denne glitrende dobbelpakningen? Takk spesielt til Matias Aguayo, KODE 9 og Warrior Queen!