Sigvart Dagsland og jeg er for, men hvor er strømmemotstanderne?

Dette skrev jeg til Ballade i dag. Selv om det var et forsøk på å nå litt lengre enn lille BLOGG 99 så får jeg vel for skams skyld publisere det her også. Altså:

Aller først, en stor gratulasjon og mengder med lykke til til Klassekampen og dagens nye musikkbilag!

Det er en stor kulturell begivenhet i vårt bittelille land at en dagsavis satser på et helt eget musikkbilag, og det blir veldig spennende å følge det framover. Det var en stor glede å lese avisen til dagens tidlige frokost. Gratulerer!


Klassekampen åpner i dag blant annet med et langt intervju med Bugge Wesseltoft om hans forhold til strømming og digital distribusjon av musikk. Han er, som alltid, gjennomtenkt og god og saklig i sine argumenter. Det er spennende og interessant å lese. Klassekampen skal feire åpningsnummeret i kveld med fest og debatt om strømming og digital hverdag. 


Det viktigste siden gitarforsterkeren

Som jeg selv har påpekt flere steder, blant annet her på Ballade, så er jeg uenig både med Klassekampen og de fleste kildene deres når det gjelder strømming. Jeg synes Klassekampen ofte er overdrevent ensidig i sitt kildeutvalg når de dekker dette feltet. Som musikkentusiast mener jeg altså at Spotify, Wimp, Bandcamp, Soundcloud og lignende digitale nettjenester for og med musikk er det morsomste og viktigste som har skjedd musikken siden den elektriske gitarforsterkeren ble funnet opp. Hvorfor? Kort fortalt mener jeg at det har aldri vært lettere å finne god musikk enn i dag, at det aldri har blitt laget bedre musikk enn i dag og aldri har flere ønsket å lage musikk enn i dag. Kall meg gjerne romantisk, som Erik Hillestad tidligere har gjort, men jeg synes disse tingene til sammen er udelt positivt for musikken. At noen er uenige er selvfølgelig helt fint. Som musiker er jeg - ennå - ikke avhengig av å leve av salg og avspilling av musikken min. I en fin og spennende meningsunion er Sigvart Dagsland og et par andre enige med meg. 

Savner et svarMen så var det alle disse motstanderne da. I dag skriver Klassekampens musikkbilagredaktør Olav Østrem, i saken med Bugge Wesseltoft: "... Noe er i ferd med å gå skikkelig galt, tror Wesseltoft. Det er et synspunkt han deler med mange andre artister og musikkarbeidere". Mange andre artister og musikkarbeidere? Det kan godt hende det er sant. Men hvor er de, hvis de er så mange? Vi vet om noen, de er aktive på den ene siden i strømmedebatten. Erik Hillestad, Bugge Wesseltoft, Rune Kristoffersen, Erik Honoré og Susanna Wallumrød er mot strømming, eller i hvert fall i mot dagens forretningsmodell for strømmetjenestene. 
Jeg har tidligere på bloggen min, under overskriften "Musikere mot strømming?", spurt hvor de er, kollegene mine, alle de norske musikerne og musikkarbeiderne mot strømming. Uten å få et eneste svar. 


Hvor er dere?

Nå innser jeg selvfølgelig at en bitteliten entusiastblogg ikke er stedet å få svar på, så jeg spør igjen, på et litt større sted. Og jeg vil gjerne utvide både debatten og genrene litt. Hvor er dere, hordene av norske metal-, dubstep-, electronica-, pop'n'roll-, dancehall-, house-, hip hop-, støy- og folkemusikere mot strømming?
Og kan dere forklare meg hvorfor dere er mot?