Kjære Bloggvenn,


Som du ser og vet, det har vært skikkelig stille en lang og god stund her. Sånn er det. Jeg har blitt Pappa igjen. Jeg jobber døgnet rundt. Lager musikk, holder foredrag, er konferansier og programleder, lager musikk, har bygget et lite studio, skriver artikler og lager radio, DJ'er, øver og holder konserter... Jeg har verdens beste jobb! 


Og så har jeg egentlig siden sist sommer brukt WASABI-sidene på Facebook (795 medlemmer, bli med da vel!) som viktigste utleggssted, så der legger veldig mange tips og videoer og spillelister og annet. Det er fint trøkk der. Så får vi se om det blir noe WASABI mere noen gang. Det er bare å ringe, NRK!

Men jeg tenker jo stadig vekk på at jeg burde komme i gang igjen. Og når jeg nå har skrevet et innlegg på Ballade som jeg knapt noen gang har fått så bra respons på så kunne det vel kanskje passe å bruke det som en sjanse til å komme i gang igjen.


Kort fortalt så er saken den at det altså på musikkstedet Ballade.no for tiden foregår en teknologidebatt om strømming og "nye medier" (hvor lenge skal vi forresten kalle det "nye meier", nå som til og med "Nye Kripos" har gått tilbake til å hete bare "Kripos"?). Debatten handler vel egentlig vel så mye om hvordan musikken har det og hvilken framtid man ser for hele musikkbransjen i Norge og verden. 


Som et svar til et innlegg om hvorfor noen plateselskaper har valgt å stå utenfor WiMP og Spotify, skrev direktør Erik Hillestad i Kirkelig Kulturverksted i et innlegg at strømming og nye medier fører til at musikken "ikke peker fremover" og "at de fører til innavl, mindre bredde og lavere kvalitet på det som produseres av nytt stoff." Dette synes jeg var så utrolig drøyt å si i dag, i 2012, at jeg skrev et jublende tilsvar hvor jeg påpeker hvor fantastisk bra musikken har det i dag. Nettopp på grunn teknologien og nye distribusjonsformer er det i dag i musikken mindre innavl, større bredde og høyere kvalitet enn noen gang. Musikken har aldri vært bedre. Hurra! Det er altfor lite Hurra i musikkhverdagen i Norge. Og så mye positiv respons tror jeg aldri at jeg har fått, gitt...


Du kan lese innlegget, "Husker du hvor stille det var?", på Ballade her, med fine bilder og overskrifter, eller hele teksten under:

Husker du hvor stille det var?

Kjære Erik Hillestad,

Du har gjennom mange års sterk musikkjobbing laget og vært med på å lage en stor mengde veldig flotte plater og vært med på å få masse flott musikk ut og fram til folk, både i Norge og i andre land. Det vil jeg gjerne få takke deg for. Men i ditt innlegg i Ballade gjentar du noe som jeg ikke kan skjønne er mulig å si i dag, om musikken i 2012. Det er selvfølgelig mulig at jeg overtolker deg, og at du bare snakker helt spesifikt om musikk som er tilgjengelig som strømming. Men du skriver:

"Jeg kan forstå at du er lykkelig over tilgang til et hav av innspillinger for en billig penge. Problemet er at strømmingstjenestene du lovpriser foreløpig er innrettet slik at de fører til innavl, mindre bredde og lavere kvalitet på det som produseres av nytt stoff. Det som for deg og mange entusiaster for nye medier fremstår som fremtidsrettet er derfor i praksis enn så lenge det stikk motsatte. Det fører til at gammel musikk blir mer tilgjengelig, mens det ikke gir rom for det som peker framover."

Innavl, mindre bredde og lavere kvalitet? Hvor i all verden har du dette fra? Er det forskning? Er det tall? Eller er det bare en synsende ytring fra ditt spesifikke industristed, for det har jo ingenting med virkeligheten å gjøre?

Sannheten er jo at musikken aldri har vært bedre eller mere kreativ eller mindre innavlet eller hatt større bredde enn akkurat i dag. Se deg rundt, litt opp fra platedirektørstolen. Det er en stor verden der ute. Selv er jeg født i 1966, og har vært med kortere enn deg, men jeg husker godt at jeg kunne store deler av platesamlingen til storesøsteren min utenat som 3-åring. Fascinerende nok viser en opptelling inne i hodet at jeg dermed har musikalske minner og erfaring 6 forskjellige tiår med musikk. For jeg har holdt på med musikk siden det, som deg. Som journalist, som musiker, som DJ, som konsert- og klubbarrangør, som studiodrifter og produsent.

Husker du hvor stille det var på 70-tallet, Erik? Det fantes nesten ikke musikk noen steder. Ikke på radio, der pratet de bare, på den ene kanalen, ihvertfall ikke på tv, bare en kanal der også. Husker du hvor lite norsk musikk som kom ut? Det var en sensasjon at det kom plater med norsk musikk den gang vi fortsatt kunne navnet på alle bandene og artistene i landet og hørte på absolutt alle platene som kom. Men så skjedde det noe. Først sakte, etterhvert raskere og nå de siste årene i veldig fart. Kort fortalt, den digitale revolusjonen. Demokratiseringen av musikken. Den kan jeg skrive mere om andre steder. Men innavlen i musikken forsvant og bredden og kreativiteten eksploderte. Nå er det musikk overalt! Musikk er vår tids fullstendig dominerende kulturuttrykk. Jeg er blant dem som ikke bare får lyst, men jubler et hoiende hurra for dette, hver eneste dag! Det er musikk over alt, hurra!

Vil du ha et rom som peker framover? Se på Urørt. Når jeg skriver dette, har 32917 norske artister  lagt ut 97131 låter til gratis nedlasting på nettstedet til NRK som også er et radioprogram og en storskala talentkonkurranse. Disse 97131 låtene har blitt lastet ned 36 991 034 ganger. Les alle tallene en gang til og rop hurra. Et av de viktigste globale rommene som peker framover akkurat nå er Soundcloud. For noen måneder siden passerte Soundcloud, kanskje verdens beste nettsted for musikkinteresserte som vil finne ny og spennende musikk, 10 millioner brukere. De fleste av dem legger ut egen musikk. Se på TONO. Alle piler går rett opp i taket. Se på konsertmarkedet. Alle piler går rett opp i taket. Se på antall utgivelser. Selv ikke profesjonelle nerder som meg klarer å høre på mere enn en brøkdel av alle norske plater som kommer ut. Et annet sted på forsiden av Ballade kan du lese en nyhetssak hvor IFPI melder om en økning i musikksalget på 38 % i første kvartal i år. Se på antall plateselskap. FONO og IFPI har rundt 150 registrerte plateselskap som medlemmer, i tillegg kommer alle enmannsselskapene, i hundrevis bare i Norge. I det siste statsbudsjettet får musikk 1,1 milliarder kroner fra det offentlige. Jeg må gjenta: Over en milliard kroner.

I går var jeg på Norsk Rockforbunds fagkonferanse. En flott dag. Det var blant annet veldig spennende å høre Rune Grønn oppsummere sine 25 år i bransjen. Både som medlem av et av Norges/verdens største band og som sentral i norskavdelingen av verdens største plateselskap avsluttet han med at ting har aldri vært bedre, for noen ledd i musikkbransjen (sitert etter hodet, ikke avskrift).

Alle disse menneskene, for eksempel de 32917 norske artistene, de tusen plateselskapene og alle de andre over hele verden involvert i musikk lager jo sikkert musikk fordi de vil? Fordi de tror  på musikken. Fordi de lager musikk de vil dele? Fordi de vil noe og fordi de mener og håper at det er plass til dem? Fordi de tenker framover og vil ha en plass. Husker du hvor stille det var på 70-tallet, Erik?

Innavl, mindre bredde og lavere kvalitet? Har du hørt Nekromantheon, Hedvig Mollestad Trio, Årabrot, Razika og alle de andre mengdene nye, norske band som beveger både gamle menn som meg og unge? Musikk laget av musikere som samarbeider på tidligere fullstendig ukryssbare kulturelle, geografiske, økonomiske og fysiske skillegrenser? Fordi den digitale teknologien og det du kaller nye medier gir dem mulighet til det. Grenser er ikke så farlig lengre. Musikken finner rom som ser framover.

Etter 6 tiår med musikk i begge ører er jeg helt sikker på at det aldri har blitt laget mere, bedre og mere spennende, utforskende, grensesprengende musikk av aller høyeste kvalitet enn akkurat i dag. Hver eneste dag hører jeg spennende, kreativ, utforskende, ny musikk av meget høy kvalitet, som inspirerer meg. Som de fleste andre i musikkbransjen, i Norge og andre steder. Og det jubler jeg altså for. Hver eneste dag.

Jeg håper du også ser at det finnes et stort Hurra i musikken i 2012. Det er ikke stille lenger. Jeg håper KKV kan få til den nye framtiden også. Den er her allerede. Lykke til videre.