Dette er egentlig en kompis sin historie, men passer jo fint inn i formatet her.
De har en sønn på 2 år, han er veldig glad i musikk, i å danse og å hoppe, som jo 2-åringer er. Alle mennesker burde egentlig ha en musikkglad 2-åring i huset. Pappaen, som er glad i metal, satte en dag på Black Sabbath i stua. Da ble junior helt stille, i motsetning til ellers. Han sto og hørte intenst på i et minutt eller så, med passe store øyne og stiv kropp. Så snudde han seg mot Pappa og sa: “Sint”.
Nydelig. Presist. Kirurgisk. Hele metalhistorien i ett ord.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar