Er det ikke gøy å se at den originale, skal vi si
"opprørsmusikken" (ihvertfall i noen uker i 1955 eller deromkring), ROCK, er blitt den mest stivbente og ikke minst ultrakonservative genren av dem alle! Det er desennier det har vært genuint spennende og særlig eksperimenterende band i midt-på-treet-rocken. Da anser jeg Metal og andre sidegenre som selvstendige. Uansett, slikt er
mrsmt å se på for gamle menn.
Innimellom dukker det opp band i grenseskapene mot rock jeg fortsatt tillater meg å riste litt på den gamle ryggraden til. Heldigvis. Et av dem leste jeg om i MOJO i dag, en kvartett fra LA som heter
Warpaint. Melodisk, men på den rette siden av indiesutring. Og allikevel både sonisk og (u)rytmisk spennende nok til å gidde og høre på mere enn en låt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar