onsdag 1. september 2010

Norske blogger


BLOGG 99 har involvert seg med et innlegg i en pågående debatt på BALLADE om norske musikkblogger og eventuelt vår mangel på nasjonal innflytelse. Det kan godt hende det er sant. Men det er vel fordi, som jeg skriver, at vi er noen rare nerder som helst vil skrive for oss selv om vår egen musikk og hver eneste leser er en ren lykke! Eller? Hva synes du om norske musikkblogger?

Mitt innlegg:

Lesere av bloggen min har gjort meg oppmerksom på denne debatten. Tusen takk til all generell støtte til bloggere her inne fra før, tusen takk til alle hyggelige meldinger direkte. Mange har spurt hva jeg mener. Jeg tror ikke jeg har så lyst til å gå inn i en generell og som forventet vanlig metaforkastende debatt om nivået på norsk musikkjournalistikk og eventuelt forskjellen på dagspresse og blogger. Som blogger: Jeg gjør dette på fritiden, selv om jeg som frilanser aldri ser grensen mellom fritid og jobb. Jeg hører på musikk 18 timer i døgnet. Jeg komponerer, spiller, produserer og får folk til å danse. Jeg leser og leser, blogger og musikkblader. Jeg henger mye i platebutikk. Jeg er en glad fyr, som først og fremst er opptatt av det som er så tydelig i bloggosfæren, at vi ELSKER musikk! Og vi kan bruke energien på å være positive og entusiastiske. Det tror jeg er den viktigste forskjellen mellom "presse" og "blogg". Av en eller annen grunn er det i dagspressen slik at anmeldelsen og kjendisintervjuet er det dominerende formparadigmet. Begge deler handler jo egentlig ganske lite om musikk. Men vi bloggere slipper jo det! Kom igjen bloggfolkens, vær glade for at vi slipper å skrive en PK og passe råtten slakt av den siste kjendisplaten. Eller intervjue vedkommende. Vi kan skrive alle de andre sakene, vi. Legge ut de rare videoene, intervjue de obskure, anbefale de rareste genreting som ikke en dagsavis ville tatt i med en brennende trommestikke. Lage rare lister og skrive lange og passe innadvendte essays. Vi elsker det. Leserne våre elsker det. Jeg tror, som med musikk, at enten de nå er bittesmå eller kjempestore så vil gode blogger overleve og stå fram uansett. Dessuten er det god plass hos oss. Det siste debattinnlegget hos meg, klarer, på forbilledlig vis, i tillegg til å være veldig uenig med meg og å gi meg ordentlig med minuspoeng, å poengtere en slags linje mellom samtidsmusikk, sykelønnsordninger og onani. Da er jeg glad for at jeg blogger. Kjør på!


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar