This is the sound of The Members!

Det er litt for mange tilfeldigheter i Universet for tiden til at det er tilfeldig:

I forrige uke gikk jeg forbi Hard Rock Café i Universitetsgata. Det har jeg gjort en million ganger før, uten å kikke inn. Akkurat denne gangen gjorde jeg det. Og så at det hang en gitar på veggen det sto Billy Idol på. Og vil du tro meg hvis jeg sier at akkurat da valgte iPoden min å sette i gang "White wedding"? Jepp.

Og så, i natt, drømte jeg at jeg leste en artikkel om The Members, gjengen bak en av de for meg virkelig store og typiske sen-punk-tristesse-låtene fra britisk blokk-suburbia, "The sound of the suburbs" fra 1979. Låta var med på en kassett rett og slett kalt "Punk!" jeg kjøpte i England sommeren 1980. Nydelig Så der drømte jeg om The Members, da, at jeg leste artikkelen og så viste den til gutta i bandet og fortalte at dette må dere høre på. Og jammen meg, hva tror dere var den første låta iPoden spilte på kjøkkenet i morges? Det er 21 000 låter på iPoden min men det ble altså The Members.

What's next?

Rolo Tomassi - Fra Coltrane til Converge

Jepp, det går an. Leter du finner du store mengder innflytelser i den fengende, varierte og utfordrende og ikke minst spennende musikken til et av bandene de skriver mest om i den tunge musikkpressen i Storbritannia for tiden, Rolo Tomassi fra Sheffield. Med søskenparet Eva og James Spence i spissen er det bare å hive seg ut i 2012 enorme genrebredde- og kræsj! I følge Wimp er dette lyden av den perfekte blandingen mellom frijazz, mattehardcore og progressiv punk. Jepp. Sleng inn litt kraut og noen ørsmå spor av tidlig glitch også så nærmer vi oss. Er ikke genreleken morsom?

Opp og hopp!

Vil du vinne noe norsk musikk?

Jeg deler ut cd'er fra "99 Minutes" sine spillelister! Men fort deg, fristen går ut ved midnatt.

Skriv noe hyggelig på "99 Minutes" sin Facebook-side her, så kan du vinne.

Lykke til!

Her er musikk fra et av bandene i platehaugen:

99 Minutes # 27

Hvis det nå en gang er slik at du bare skal høre et halvtimes intervju med en norsk samtidskomponist i dag. Så vil jeg anbefale at du vier den tiden til Maja Solveig Kjelstrup Ratkje. I dag er hun fortsatt Composer-in-residence på Huddersfield Contemprary Music Festival. Og i siste "99 Minutes". Hurra!

I tillegg til masse musikk av og med Maka Ratkje får du i "99 Minutes # 27" også høre Ida Jenshus, Oslo Sinfonietta, Cikada ensemble, POING, Frode Haltli w/Vertavo String quartet, Spunk, 1982 + BJ Cole, Karl Seglem, Kråkesølv, Ivar Grydeland og Enslaved.

Kos deg!

Saint Vitus - snart verdensdominans!

Ok, folkens, noen ganger må man bare innse at det finnes krefter på gang som er sterkere både enn deg selv og de internasjonale markedskreftene i musikkindustrien. For hva annet skal man kalle det når plutselig selveste Saint Vitus dukker opp nesten overalt?

Den passe behårede doomstonergjengen, som har spilt sammen siden 1978, ga nylig ut sitt 8. album, "Lillie: F-65", oppkalt etter "...a powerful downer back in the day and that Dave Chandler "...really had a thing for his downers.". Og så var det et svært intervju med dem i et gitarblad, så da følte jeg at jeg måtte støtte opp litt. Jeg er jo egentlig fortsatt en cd-kjøper, men de gamle cd-ene deres var ikke tilgjengelig, så da kjøpte jeg hele katalogen deres på iTunes.

Og så, da jeg nylig fikk meg en ny tatovering, kom det en kompis av tatovereren innom mens han holdt på på armen min, og han hadde en Saint Vitus-patch på skinnjakka si! Og som ikke det var nok, i forgårs, i byen, gikk jeg og hørte på "Lillie..." og rett utenfor Narvesen på Nasjonaltheatret kom det en ungdom gående med Saint Vitus t-skjorte og søt blondinekjæreste i armen! Jeg måtte stoppe dem og viste fram hva jeg hørte på, begge lo hjertelig, som jo metalfolk gjør.

Så, altså, hvis du vil ligge foran trenden, kjære bloggvenn, Saint Vitus er svaret! 

Her er Saint Vitus på Blå i sommer:



Og her er forresten låta de er oppkalt etter, fra det beste albumet til Black Sabbath:

Pink Floyd på sitt aller beste!

Jada, jeg vet at det sikkert ikke er så veldig mange som er enige i overskiften min her, men dette er altså svingende, riffbasert, uhyggelig, eksperimentelt, massivt, atonalt, rocka... Hva kan man ikke elske med "Interstellar Overdrive"? Hentet fra debutalbumet "The Piper at the gates of dawn" (1967). Høres friskt og nytt og relevant ut fortsatt i dag, hvor mye musikk fra 60-tallet kan du si det om?

The Very Best til Oslo!

Hurra, The Very Best kommer med ny plate! Hurra, The Very Best kommer til Oslo i desember! Der skulle jeg så gjerne vært DJ. Men, Ooopps, jeg har spillejobb da... Det blir sikkert en morsom fest, med sirkus i 3 etasjer!

Gratulerer og masse mengder med lykke til til den særdeles spennende og ganske så nye festivalen Gut Feelings! Masse spennende band og det er så tøft å prøve å få til en festival! Still opp, folkens, jeg skal...

Pangrieb

Siden jeg nå skal starte doom-band om 2 uker, hva med litt ukrainsk apokalyptisk doom metal? Narrow House er strålende, "A key to Pangrieb" er mørk og mektig. 4 $ har du råd til. Vær så god!