Julleri, jullera...

Er du en av dem som gleder seg hele høsten til ... grøss.... Juleplatene begynner å komme omtrent på denne tiden? Ikke jeg. Selv om jeg kan se at det begynner å bli en, om ikke annet, artig og interessant kuriosasubgenre for folk som har for mye fritid.

Så fortvil ikke, også i år skal du få slippe å bruke energi på dette! Min gode venn og julemusikkentusiast- og samler Fridtjof Havre har nemlig gått dypere inn i materien enn de fleste. Spesialskrevet for BLOGG 99, her kommer det verste og det ... beste?

Julemusikkens vidunderlige verden

Julemusikk er en vrien sjanger. Den er utskjelt, og det finnes gode grunner til det. Svært mange utgivelser er likegyldig venstrehåndsarbeid utgitt av artister som burde (stort sett i alle fall) vite bedre, bare for å få et sugerør inn i DIN lommebok når den er på det åpneste.

En god del er dårlig, hårreisende dårlig eller hva-i-all-verden-tenkte-de-på?-dårlig. Og noe unndrar seg enhver beskrivelse og er bare merkelig, underlig, bisart. Men det finnes også god julemusikk. Musikk som tar julen og musikken på alvor, og som det går an å høre på, og å eie uten å rødme. Her vil jeg gi noen få tips om slik musikk, samt dra frem noen underligheter, dette siste kan nemlig også være moro.

Carola, Sissel, Odd Nordstoga, Hanne Krogh, Anita Skorgan, Elisabeth Andreassen osv. vil her forbigås i stillhet. De selger som hakka møkk uten min hjelp og kommer straks til en kirke nær deg, din mor har allerede kjøpt billett.

Så var det anbefalt julemusikk: Min favoritt er hedersmannen Aaron Neville’s "Soulful Christmas". Dette er ikke bare en flott juleplate, men rett og slett en flott plate (og slike juleplater kan telles på en hånd og du har fingre til overs). Ingen låtmessige overraskelser, men julestemning og nydelig, sjelfull sang. Mor-og-datterduoen Naomi og Wynonna Judd inviterer til "Christmas Time With The Judds", og vi takker ja. Her er det bare å la seg forføre av vakre countryharmonier. Og stort julere blir ikke et platecover. Årets gledelige overraskelse på julefronten er Santa Bob (Dylan) og "Christmas in the Heart". His Bobness elsker julen og det gjør du også. At han synger som en skadeskutt kråke for så være. Glem Dylanfansens bekymringer. Dylanfans er bare slitsomme allikevel. (Og sjekk video på youtube!).

Hederlig omtale går til min ungdoms garasjehelter Fleshtones og deres "Stocking Stuffer". Kanskje ikke så mye jul, men burde få fart i gløggfesten. Gløggen bør i dette tilfellet lages på sprit.

Indiefolket bør skaffe seg Sufjan Stevens juleboks "… Presents Songs for Christmas", med fem jule-EP han i utgangspunktet ga bort til venner. Veldig julete design, men ikke alltid like julete musikk, men så er han visst ikke så glad i jul heller. Eller man kan gå for samleren "I’ll Stay ’Til After Christmas" med bl.a. Blitzen Trapper og Sally Saphiro. Her gå i alle fall pengene til et godt formål; Amnesty International.

Reggae og jul hører sammen som risgrøt og surkål. Trojan har en julesamler, "Trojan Christmas Box Set". Mye musikk for pengene, men en temmelig blandet opplevelse. Femti julereggaelåter er i overkant, selv for meg. Skaff deg heller "Reggae Christmas from Studio One". Så god julereggae som du kan få for penger. Og skal du bare ha en juleplate med en fløytespiller på ett ben, er "The Jethro Tull Christmas Album" tingen.

Til slutt noen rariteter: Jeg oppdaget her forleden at Rob Halford (Ja, vokalisten i Judas Priest, ja!) har gitt ut juleplate. For å sitere min kones reaksjon: ”Alle må jo ikke…” Og at Lynyrd Skynyrd hadde en juleplate på samvittigheten hadde jeg heller ikke satt mange penger på. Men det har de, gitt (Her snakker vi om 2000-versjonen uten plagsomt mange originalmedlemmer, men allikevel). Jeg kommer heller ikke utenom harpisten Sidsel Walstads julealbum "Deilig er jorden". Her fremføres "Tusen Julelys" av rapperen Skranglebein. Ord blir fattige…

Dette var et lite innblikk musikk for den forestående høytid. Tro meg, det mye, mye mer der ute. Og mye rart. Har du noen anbefalinger eller vet om noen merkelige eller uventede eller fullstendig aparte juleutgivelser, så kom med dem.

God jul

Hilsen julevikar Fridtjof Havre

Verdensbilder

Jan-Morten Iversen har laget en vidunderlig verdensromvideo til min "Bor Du Også I Verdensrommet, Pappa"-MIKS av hans låt "Statikkstykke". Jippi!

Nytt, men gammelt...

Så er det tid for litt tipsoppsamling igjen:

En liten bass, håndklapp, antydningen av et rytmisk gitarriff, lav, passe rå stemme og rim... Enkel, grunnleggende, basic hip hop som både er gammel og nesten voldsomt ny på en gang! Amerikansk-svenske MAPEI er en ung dame vi helt sikkert kommer til å få høre mye framover. Du kan få sjansen nå. "Leader of the Pack" kommer nok til å... bli et eller annet.

Og jeg bare MÅ høre om og om igjen på klikk-klipp-mesteren Murcofs siste cd, "The Versailles Sessions", selv om den kom i 2008. Jeg fant den nemlig i billighyllene på PK til 9,90 (!), uten cover. Hurra!

Og hvis du føler at det er lenge siden du har oppdatert deg selv på moderne Balkanmusikk, hvorfor ikke kose deg med denne Røveren fra Rough Guides-serien? Flott nettsted har de også, med lytting på det meste og lekre presentasjoner. Så nå er det bare å lade opp Din Indre Messingblåser...

Og bare for å illustrere at det finnes andre sider av Balkan også. Min gode serbiske venn Lezet har gitt ut sin remiksede versjon av hele Lasse Marhaugs støybautasteinalbum "The Shape of Rock to Come" under navnet "Lasse Marhaug & Lezet: The Shape of Rock to Come Revisited". Og hele verket (pluss mye annet snadder!) ligger til gratis nedlasting på Clinical Archives' hjemmesider.

Udødelige Kraftbilder

For de som måtte lure på det så synes jeg altså fortsatt at Kraftwerk er Verdens Nest Beste Band (og kanskje viktigste), selv om det selvfølgelig er farlig og skummelt å si sånt.

Uansett så har flinke MOJO samlet hele 15 klipp med uvurderlige Krafwerkologi-klipp! Kos og enjoy alt fra Florian i snekkerbukser og tverrfløyte til passe wacko electrodans fra kultfilmen Breakin'. Joho!

Dans natten avgårde... på Spotify.

Soria Moria Dancing var såvidt tilbake i forrige uke! Det var supergøy. Og Siden alle i Facebookgruppene fikk den, her er en liten Dancing-spilleliste på Spotify. Enjoy!

Soria Moria Dancing... var ikke død!

Noe ordentlig barberdritt!

I dagens gjennomskjendisifiserte og overstriglifiserte musikkoffentlighet preget av ordgodkjennere, informasjonsmedarbeidere (med og uten karantene) og PK-uttalelsere i 2468 farger, er det g0dt å se at det ennå finnes gode, gamle ærlige karer som sier det de mener. Som The Specials-sangeren Terry Hall, for eksempel, som etter mange års personlig og innadvendt kaos på randen av psykiske lidelser endelig har fått så god medisin at han kunne stå i spissen for et av årets viktigste - og sterkeste - comeback.

Til siste nr. av MOJO legger han ingen kollegiale fingre i mellom når han snakker om bandene i den yngre bølgen av gitar- og hårproduktdrevne band i britisk musikk:

"It's been interesting to see how other bands operate," says Hall.
What have you learned?
"That most bands are stupid."
And how does that stupidity manifest itself?
"They go on-stage. That's enough. We played T In The Park this year, and there was this band called Razorlight on after us. And on their backdrop they had 'RAZORLIGHT' written in lightbulbs. I was trying to get up there. I wanted to unscrew some so it just said 'SHITE'."

Takk, Terry.

En bedre jul for alle!

Verdens Aller Beste idéer er som regel så enkle og gode at når man hører om dem så er det aller første man tenker, "Å, hvorfor kom jeg ikke på det selv!". Slik er det med dette prosjektet. Som er så flott at jeg bare må lenke alle videre dit.

For sender du en mail til Alternativ Julekalender og ber om å få være med på kalenderen, så får du rett og slett til sendt en helt ny norsk indieundergrunnslåt hver dag i hele desember fram til julaften! Hurra! Verdens største kudos til gutta bak dette, gleder meg for første gang på veldig mange mange år til førjula!

Hva venter du på? Det er bare å melde seg på!

Band andre bare ikke skjønner greia med!

Jeg har nettopp vært ute og jogget. Og som man løper, da, så kverner hodet rundt. Som det skal. Og så tenkte jeg på at jeg blant annet har kost meg i dag med en utrolig mosom diskusjonstråd på Underskog i dag. Sorry til alle dere som ikke er medlem. Men Martin Bjørnersen startet altså en tråd under overskriften "Band du bare ikke skjønner greia med". 284 kommentarer på en ettermiddag!

Han skriver:
"Selv om selv folk du respekterer den musikalske dømmekraften til liker dem. Selv om du har prøvd gjentatte ganger å lytte med åpne ører, å se etter kvaliteter, å i det hele tatt identifisere kvaliteter som andre kan tenkes å se i det. Altså litt dypere enn bare et band du ikke liker, men et band du overhodet ikke skjønner appellen til. Jeg begynner: Glass Candy. I just don’t get it? Italo uten humor. Disco man ikke kan danse til. Minimalisme uten melodilinjer som tåler repetisjon. Form over innhold? PS åssen var konserten i går forresten? :-D"

Morsomt innspill med altså enorm respons! Så der løp jeg da, og tenkte at jeg like gjerne kunne starte den motsatte diskusjonen her på BLOGG 99. En god diskusjon trenger jo sitt motstykke, som Yin trenger Yang og tran trenger øl. Litt sånn som at Michael J. Fox er "the evil opposite of Elvis. The Anti-Elvis", i følge Mojo Nixon og Skid Roper i "Elvis is everywhere".

Altså. Hvilket band/artist digger du som bare fy, men som andre ikke ser poenget med eller overhodet ikke vet om finnes eller bare synes er voldsomt oppskrytt eller dølt? Hvem synes du er aller mest oversett/glemt/forsvunnet? Hvem er verdens mest misforståtte band? Hvem er verdens beste ukjente artist? Bruker du alle dine dager på å pushe de 2 første platene til Minutemen på dine stakkars venner? Synes du Suicide er meningen med livet (sic!)? Er alle de andre dumme fordi de ikke har alle kassettene til Pajama Slave Dancers? Eller er det ingen andre som egentlig skjønner hvor fete Miami Sound Machine var? Kjør på!

Selv skulle jeg absolutt ønske at mange flere fikk øyne og ører opp for John Foxx og hans fantastiske debutalbum "Metamatic" fra 1980. Han hoppet av Ultravox (og tok visstnok med seg noen melodilinjer på veien), som ble altfor harmonisk baserte for ham og laget en iskald, dystopisk synthpioner-techno-glitch-plate minst 10 år før Warp ble født. Ennå i dag blir jeg redd når jeg hører introen til "Underpass", og det grøsser på ryggen når de enkle, dystre synthbassriffene og små, høyfrekvente metallstikkene fyller hodet. Jeg virkelig elsker den platen, kan framkalle lukten i platebutikken den gang jeg kjøpte den i 1980 når som helst (Opus 8, Bygdøy Allé) og mener den er en pionerplate over de fleste andre innen flere genre, men tror aldri jeg har truffet noen andre som har den? Blant ekstreme genrenerder er den nok godt kjent, men hvorfor ikke HELE VERDEN?!

Hva eller hvem er din? Del slik at andre får oppdage ny, strålende musikk!

John Foxx & Robin Guthrie – Underpass
Mojo Nixon – Elvis is Everywhere

Takk igjen til Martin Bjørnersen.