Nesten-Sepultura

Her kommer rett og slett en sinnssyk tøff låt! Bortsett fra vokalen så ligner det rett og slett på Sepultura anno "Roots" innimellom! Yoho! Takk iPod. Takk Pulkas.

Talking Heads, baby og radio

Jeg savner veldig å lage radio. Det er vel faget mitt, kan man si, og det jeg har gjort mest her i verden. Det er 27 år siden jeg en dag ringte Radio Nova, sa hei, og 2 dager etter hadde jeg mitt eget radioprogram. Fungerer det sånn fortsatt, tro?

I 1985, flere år før Notodden og lignende oppmerksomhet rundt genren, var det å spille blues noe av det mest kontrære man kunne gjøre, så det ble bluesprogram. "Morrablues", egentlig etter WASABI-modell, sånn i ettertid. Det ble fort flytting av programmet til RadiOrakel, bare 2 eller 3 sendinger på Nova. Og så ble det radio. Hver dag. Resten. Avbrutt av et par år på tv. Så radio igjen.

Hvis jeg fortsatt hadde laget FM-radio hadde jeg i dag fortalt deg om den fine morgenen min, i 5.30-tiden, der jeg sammen med de andre fuglene som koser seg i kirsebærtreet vårt gir morgengrøt til minsten på 7 måneder og far drikker kaffe og hører på musikk på anlegget via min supre lille, men store iPod som har så mange tusen låter i random rekkefølge i seg.

Plutselig smeller det til med en ny lyd, et funkliknende men allikevel ikke funkgitarriff på vei opp, trommer som slår uregelmessig men svettende rytmisk, en bassgang som jobber den andre veien enn gitaren, korte, intense messingstøt som forsterker drivet, funken, gassen, punken, Afrika, science fictionfølelsen og jeg skvatt til og ropte, mest for meg selv, og smilte og hikket og takket iPoden for å ha gitt meg en av mitt Livs Låter. Og så tenker jeg at jammen meg, den låta og den åpningen og den produksjonen og den vokalen og alt, absolutt alt i den låta og det albumet, det høres akkurat like friskt og rart og uforståelig og spennende og ugjennomtrengelig og sprengende og sylferskt ut akkurat i dag som den gangen jeg hørte låta aller første gangen for 32 år siden. Hadde den kommet ut i dag hadde det vært overmoderne musikk. Hvor mye musikk kan du si akkurat det om?

Høsten 1980 var jeg 14 år, sprenghormonell, utilpass, med mentale kviser og voksesmerter som alle andre 14-åringer. Jeg gikk i 9. klasse, hadde nettopp flyttet, en familieavgjørelse jeg overhodet ikke var fornøyd med, jeg var rar og hørte på merkelig musikk (metal, punk, synthmusikk, no wave, AOR og alt annet som var annerledes og rart), fortsatte på skole i byen hvor jeg ikke hadde det spesielt godt og jeg var på desperat jakt etter nye venner, nye følelser og nye lyder. Så en dag leste jeg en anmeldelse av en ny plate i Puls, som jeg selvfølgelig leste helt obsessivt. Puls var et musikkblad i gamle dager, for dere eventuelle unge lesere. Det eneste på norsk i en medieverden så og si uten musikk. Sånn jeg husker det i dag var det en flere siders meget rabulerende stående applaus til et mesterstykke av en plate av et band jeg aldri hadde hørt om før. Anmeldelsen var full av ord jeg ikke skjønte, namedropping uten referanser og musikkoblinger jeg ikke ante om, fra Afrikansk polyrytmi til New Yorksk postpunk, men jeg ble så grepet av entusiasmen og tonen og beskrivelsene i anmeldelsen at jeg husker tydelig at jeg bare måtte høre den plata. Jeg måtte finne ut hvordan musikk som kunne føre til en sånn eksplosjon av rare ord og føleser kunne høres ut.

Så jeg spinket og sparte og samlet sammen småpenger i noen uker, jeg kan huske at jeg hoppet over noen tipakninger med Rødprince, til og med, for å få råd til å gå på Electric Circus og høre på Talking Heads og "Remain in Light".

Jeg skal ikke en gang prøve å beskrive følelsen av å høre "Remain in Light" for aller første gang. Ihvertfall ikke i dag, kanskje senere en gang. Det var det rareste jeg noen gang hadde hørt. Jeg skjønte ingenting. Virkelig. INGENTING! Og det var det absolutt tøffeste jeg noen gang hadde hørt. Aller tøffeste! Fortsatt, 32 år etter, får jeg altså gåsehud, spontahopp med innlagt glis og svettetokter på innsiden av håret når "The Great Curve" begynner. Som den gjorde i morges.

Jeg kan ikke en gang få begynt å takke alle som var med nok. Men jeg registerer, morsonmt nok, at jeg nå har skrevet to innlegg på rad hvor Brian Eno er involvert, og det er bare en måned til han kommer til sin egen festival i Norge. Synkronisitet, kaller man det visst.

Og når jeg nå her gir deg "The Great Curve" i 2 versjoner, så ber jeg deg rette en ekstra liten takk til Adrian Belew, gitaristen som på mystifistisk vis, helt sikkert i samarbeid med Eno, klarte å koble gitaren sin til en synth for å lage de over- og utenomjordiske lydene som kanskje er en gitarsolo men som mest sannsynlig ikke er det. Hvem vet egentlig? Fortsatt ikke jeg.

Og jeg lager ikke FM-radio.

Original, fra albumet:



Og så, live i Roma, 1980:

Lemmy og Eno!

Jeg koser meg fælt med Lemmys selvbiografi i disse dager, "White Line Fever" (hva annet kunne den hete?)! Selv om medforfatter Janiss Garza ikke er den skarpeste pennen i verden er det stor humor og kjærlighet å lese om den kosmiske hardrockerens seiling gjennom dop-, dame- og rocklivet.


Og han har jammen meg vært med en stund. Visste du for eksempel at Lemmy og Brian Eno har laget plate sammen? De er begge med på hele soloprosjektalbumet Captain Lockheed til Robert Calvert fra Hawkwind fra 1974. Albumet heter "Captain Lockheed and the Starfighters" og i boka kan du lese hele historien om hvorfor det ble hetende det. 

Så der er det altså bare å se for seg preambientkongen, som fortsatt brukte fødenavnet  Brian Peter George St John La Baptiste De La Salle, dunke i vei på synthene sine mens den høyeste - på flere måter - bassisten i rocken grunget i vei på lav streng. Det går fint an å høre slik vakker og passe røff proto-punk i dag også, kos deg med "Right Stuff" og tenk tilbake på en sikkert nyelig studiosession.




Og som en ekstra bonus, her er en flott konsertfilm med Lemmy som synger "Silver Machine" (som endte helt på 3. plass på hitlistene i Storbritannia) i Hawkwind!

WASABI uke 2, juli 2011

Her er neste ukes spilleliste på WIMP, fra Cecile til James Brown, Kråkesølv, Horace Silver og masse mere! Kos deg...

WASABI uke 2, juli 2011.

Jeg har nr ditt!

Så var sommerferien over. 3886 km i bil, sand, sol, fjell, mobil gitar og mye musikk! Og siden høstsesongen nå offisielt er i gang, hva med å begynne dagen med et skikkelig godt stykke powerpop fra den gang man fortsatt laget slik?

Her er ikke-en-gang-helt-one-hit-wonderne The Jags med "Back of my hand" fra powerpopglitreåret 1979!

WASABI på Wimp

Her er en spilleliste fra WASABI som gikk på NRK P2 i fjor sommer. Highlights fra uke 1 i juli 2011, jeg håper du finner noe fint å høre på i år også. Over ser du Martha & the Muffins.

WASABI uke 1, juli 2011.

The Future Sound of Manglerud på 300 Acting Spaces

I juni var jeg så heldig å få lov til å spille solokonsert på flotte 300 Acting Spaces! Slik ble det, sjekk det ut, som man sier! 


Guttorm Andreasen på 300 Acting Spaces.

Musikere mot strømming?

Fillern. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg har ferie. Og det har blitt sagt så mye rart i strømmedebatten i våres at jeg hadde bestemt meg for ikke å følge opp mine tidligere innlegg i Ballade og andre steder. Menmen. Det er agurktid i Aftenposten. Avisen har tydeligvis for lenge siden valgt side i debatten om strømming og norsk musikkbransje. Men i dag har de en veldig rar sak på trykk med overskriften "Musikkbransjen kjemper fremdeles mot strømmen".

Fremdeles? Er det et ordspill? Hvilke deler av den norske musikkbransjen tenker eventuelt journalisten på, som altså muligens kjemper mot strømming? Bortsett fra et par aktører som har sagt mye i strømmedebatten,  de kan du lese hvor som helst, så vet jeg ikke om så mange som er mot strømming? Fant de ingen kilder som kunne si det?

Aftenposten bruker som sannhetsbevis for sin påstand om "Likevel er det få jubelrop i norsk musikkbransje" at et tysk nisjeplateselskap, ECM, trakk musikken fra Spotify i 2010. Er det virkelig et uttrykk for at det er krise i den norske musikkbransjen? Det eneste det betyr, slik jeg ser det, er at en del norske, internasjonalt kjente artister fra Jan Garbarek til Tord Gustavsen ikke får spredd musikken sin på Spotify eller Wimp. Dem om det. De har sikkert en plan. Jeg er helt sikker på at jeg ikke ville valgt den løsningen. Menmen. ECM har gitt ut masse fantastisk musikk og er tidvis et av mine favorittselskap. Men de definerer ikke norsk musikkbransje.

Jeg er helt fullstendig overbevist om at det ikke er noen krise i norsk musikkbransje. Kanskje Aftenposten egentlig mener 'platebransjen'? At det er grunnlag for et stort HURRA i norsk musikk i dag, for de aller fleste leddene i det man kan kalle musikkbransjen, har jeg skrevet om før, både her på BLOGG 99 og på Ballade. Hvis Aftenposten leser innlegget mitt der så ser de at sannheten om og situasjonen for dagens musikkbransje er veldig mye mere nyansert enn det den kan virke som hvis man bare har lest alle innleggene til den ene siden i strømmedebatten. Og det er stort sett de som har fått slippe til. Jeg mener forsatt at det er et stort Hurra i norsk musikk i dag. Bransjen forandrer seg. Den fineste kommentaren så langt i debatten var det Simen Herning fra Spoon Train Audio som kom med, i Klassekampen for en måneds tid siden. Han sa, etter hukommelsen, ikke rett avskrift, "Vi må ikke glemme at det var mange korthullere i databransjen som mistet jobben da man gikk over fra hullkort også". Perspektiver og framtid på en gang. Nydelig.

Til slutt så lurer jeg på hvorfor det er så stille fra musikerne i Norge i denne debatten. Hvor er alle metallerne og dubstep'erne og elektronikafolket og popsyngerne og hardingfelespillerne og bluesgitaristene? Er de kanskje ikke enige med Aftenposten og de andre som mener det er slik krise i musikken? Susanna Wallumrød har, som alltid, meget velfunderte og smarte tanker og har delvis endt opp på en annen side av konklusjonene enn meg, det har jeg all mulig respekt for. Bugge Wesseltoft tviler litt og det gjør også Tord Gustavsen. Ellers kommer jeg ikke på noe musikere som har ment noe. Hva sier dere, norske musikere? Er det noen norske musikere som er mot strømming? Det er vel kanskje altfor tøft å mene noe om offentlig...

Sånn. Nå skal jeg bli journalist, musiker og DJ igjen. Hurra!

Gratis låt fra Schlachthofbronx og Spoek Mathambo!

Norgesvennene i Schlachthofbronx og selveste Spoek Mathambo (som har spilt i Norge minst 2 ganger siste halvår) gir seg ikke. Gjengen i det frekkeste tysk/sør-afrikanske samarbeidet kanskje noensinne gir deg her en 150 BPM remix av danseslageren "Ayoba!". Gratis er den også. Du kan laste ned låta enten her eller rett fra avspilleren nedenfor. Enjoy!

Selveste Dagobert!

Jada, han er så fin så! Aner nesten ingenting om ham, men denne låta, som jeg fant på en tysk samleplate, er virkelig nydelig! Å, du deilige kjærlighet! Se hele videoen til "Hochzeit" her.

Ikke noe WASABI i sommer...

Kjære WASABI-venn! Jeg håper dere alle har det bra og ikke minst at dere får hørt masse flott musikk! Jeg vil gjerne få si tusen takk til alle dere som mailer og spør meg tilfeldig på gaten og annet, det varmer veldig. Det er mange som lurer på om det blir WASABI på NRK i sommer, som i fjor. Jeg skulle så gjerne, men jeg er lei meg for å si at det blir dessverre ikke noe WASABI i år. Jeg får lage WASABI og legge det ut her, kanskje det hadde gått an? :-) 


Som en liten trøst så lager jeg jo nettradio for MIC, 99 Minutes. Og i fjor sommer så laget jeg Best-Of-Uka-spillelister fra WASABI på Wimp, så her er den første, kos deg! God sommer!


WASABI sommer 2011.

Hurra for De Press!

I dag kommer det ut 30-40 norske album i en passe grå hverdagsuke. Det er en vidunderlig verden og tid for norsk musikk! Det har jeg skrevet mere om et annet sted her på BLOGG 99. 


For oss som er litt eldre, må vi vel aldri glemme hvoran ting var før. Det kom ikke så mange norske album i 1982, for eksempel. Gansje trist var det. Men heldigvis så var De Press og "Product" et av dem. Det er liksom det "glemte" albumet deres, det, alle snakker om debuten, "Block to block". Men flottere og mørkere og dypere musikk finner man neppe i norsk 80-tallsmusikk. Så takk igjen, her er "Signals".

Kom igjen da Ted!

Søndag morgen frokost og 3 unger sånn i litt over 6-tiden og min elskelige iPod bringer meg plutselig tilbake til en røykepause i en forelesning på Sydneshaugen Skole i Bergen høsten 1988. Tore D. dro fram walkman'en og mente jeg kom til å elske dette bandet. Og det var jo sant. Jane's Addiction skreik fram "SEX IS VIOLENT" og nå, 24 år etter, sitter jeg her ved pulten og skriver dette og ser ned på min nydelige, irrhvite Dave Navarro PRS-signaturgitar. Er ikke verden fin? Og ganske så søndagspoetisk?

Helt ny låt fra The Future Sound of Manglerud

Vær så god, her er noe ordentlig mørk gitar full av svart tåke og litt iPad-synther pluss noen filtre... Bruke det til noe? Si fra!

Hi ho silver!

Jeg er veldig glad i iPoden min for tiden. I dag morges dukket plutselig denne strålende lille perlen opp! Dette er mest sannsynlig den tøffeste nærmest-Zappa-låta-som-ikke-er-Zappa låta du noensinne kommer til å høre. Her kommer Quantum Jump, med Rupert Hine i spissen, og låta "The Lone Ranger". Nydelig 1976-stemning i videoen også. Enjoy!

Guttorm konsert i kveld

I kveld har jeg solokonsert på 300 Acting Spaces, på tuppen av Sørenga. Det blir gitarklang, iPad og synthstøy. Kom da vel!


Dette er en del av kveld nr. 2 som det elektroniske musikerkollektivet Skrr har denne uken. 



De andre som holder konserter i kveld er Eskil M. Sæther og Magnus Bugge.

99 Minutes #24 - Hans-Peter Lindstrøm, Dimmu Borgir og Sigrid Moldestad

Nok en utgave av kanskje Norges aller beste webcast om norsk musikk på engelsk! 


I "99 Minutes" # 24 finner du blant annet et alngt intervju med discokongen Hans-Peter Lindstrøm og musikk fra Pilemil, Egil Olsen, Ralph Myerz and the Jack Herren band, In Confesso, Mats Eilertsen, The Lucky Bullets, Kollwitz, Sigrid Moldestad, Steinar Raknes, Butti 49, Lindstrøm, Georg Buljo, Dimmu Borgir, Odd Nordstoga, Alf Emil Eik, Terje Rypdal w/Bergen Big Band, Peloton og Bushman's revenge.


Kjør på!

Opprører på Super'n...

Det er godt over et år siden somalisk-britiske Poly Styrene, Marianne Joan Elliott-Said, døde. I morges kom hun sammen med de andre i X-Ray Spex på iPoden til havregrøten. Jeg husker velig godt første gang jeg hørte denne låta på det bittelille dansegulvet på Urra-klubben, i 1978 eller så. Takk.

Hurra for 303!

Jammen meg, med de nye innstillingene her på Bloggsystemet, så er det lett å se at jeg nå har skrevet 303 innlegg!


Det bør jo feires med å si gratulerer med 30-årsdagen til kanskje det viktigste enkeltinstrumentet de siste 30 årene, som sto for nesten hele eksplosjonen av elektronisk musikk alene. Den var ihvertfall den som startet det!


Mine damer og herrer, ROLAND TB-303 Bass Line!

Det er bare å gjøre et enkelt Google søk så får du opp uendelige treff. Her er en ålreit introartikkel. Her er Wiki.


Og selv om det ble Acid House og Techno og rum'n'bass og Garage og alt annet som skjedde ut av det etterhvert så er det greit å huske på at en av de aller første som brukte den opprinnelig tiltenkte bassmaskinen til noe som helst var indiske Charanjit Singh som allerede i 1982 ga ut vidunderlige "Ten ragas to a disco beat". Les hele historien på linken. Hurra!

Hva med litt Darkstep?

Selveste Brumlebass deler ut "A'mack O'mama"! Jeg er ellers veldig fornøyd med genrebetegnelsen Darkstep.





Du kan høre masse mere av musikken min her.

Litt lenger...

Veldig fin musikkartikkel (!) i Klassekampen i dag (tirsdag), om den nylig Nordisk Råds Musikkpris-nominerte komponisten og fiolinisten Ole Henrik Moe og ikke minst om musikken hans. Jeg har vært så heldig å få spille en minikonsert sammen med ham og Kari Rønnekleiv en gang på Litteraturhuset. De på hhv. bratsj og fiolin og meg på iPad, veldig flott! Les og lytt.

99 Minutes # 23 - fra Honningbarna til Gorgoroth

99 Minutes fortsetter sin vei mot verdensdominans, her er for eksempel en artikkel på russisk om nettradioprogrammet mitt, fra den norske ambassaden i Russland. 


I denne utgaven, 99 Minutes # 23, får du alt fra Farmers Market, til Beady Belle, Amund Maarud, Stian Westerhus, Stein Torleif Bjella, Tord Gustavsen Quartet, Lakei, Nils Økland, Mungolian Jetset, Parallax, The humble servants, Honningbarna, Arild Andersen Quintet, Ulver, Nathalie Nordnes, Food, Gorgoroth, Pilemil, Johan Sara jr, Hedvig Mollestad Trio, Yoyoyo Acapulco og Håkon Kornstad/Håvard Wiik. Det må vel gå an!

Åpne hjertet ditt da!

Er det ikke fint med sånne glemte 3. og 7. låter på abum? Og nydelig, gammel grafikk da. Her er Human League og en av de aller fineste enfingersrifffene i tidlig synthpop!

LTJ og Underworld

Nok et omorganiseringsprosjekt i platesamlingen. Noe må ut, går gjennom alt. Mange perler, kjente og glemte, dukker selvfølgelig opp. Og det er ikke mange der ute som har 3 album med LTJ X-perience, ikke sant? 



Og jammen meg hadde jeg nesten glemt hvor nydelig denne her er! Tusen takk til Underworld. Følg med for flere perler fra en glemt platesamling.

Kjære Bloggvenn,


Som du ser og vet, det har vært skikkelig stille en lang og god stund her. Sånn er det. Jeg har blitt Pappa igjen. Jeg jobber døgnet rundt. Lager musikk, holder foredrag, er konferansier og programleder, lager musikk, har bygget et lite studio, skriver artikler og lager radio, DJ'er, øver og holder konserter... Jeg har verdens beste jobb! 


Og så har jeg egentlig siden sist sommer brukt WASABI-sidene på Facebook (795 medlemmer, bli med da vel!) som viktigste utleggssted, så der legger veldig mange tips og videoer og spillelister og annet. Det er fint trøkk der. Så får vi se om det blir noe WASABI mere noen gang. Det er bare å ringe, NRK!

Men jeg tenker jo stadig vekk på at jeg burde komme i gang igjen. Og når jeg nå har skrevet et innlegg på Ballade som jeg knapt noen gang har fått så bra respons på så kunne det vel kanskje passe å bruke det som en sjanse til å komme i gang igjen.


Kort fortalt så er saken den at det altså på musikkstedet Ballade.no for tiden foregår en teknologidebatt om strømming og "nye medier" (hvor lenge skal vi forresten kalle det "nye meier", nå som til og med "Nye Kripos" har gått tilbake til å hete bare "Kripos"?). Debatten handler vel egentlig vel så mye om hvordan musikken har det og hvilken framtid man ser for hele musikkbransjen i Norge og verden. 


Som et svar til et innlegg om hvorfor noen plateselskaper har valgt å stå utenfor WiMP og Spotify, skrev direktør Erik Hillestad i Kirkelig Kulturverksted i et innlegg at strømming og nye medier fører til at musikken "ikke peker fremover" og "at de fører til innavl, mindre bredde og lavere kvalitet på det som produseres av nytt stoff." Dette synes jeg var så utrolig drøyt å si i dag, i 2012, at jeg skrev et jublende tilsvar hvor jeg påpeker hvor fantastisk bra musikken har det i dag. Nettopp på grunn teknologien og nye distribusjonsformer er det i dag i musikken mindre innavl, større bredde og høyere kvalitet enn noen gang. Musikken har aldri vært bedre. Hurra! Det er altfor lite Hurra i musikkhverdagen i Norge. Og så mye positiv respons tror jeg aldri at jeg har fått, gitt...


Du kan lese innlegget, "Husker du hvor stille det var?", på Ballade her, med fine bilder og overskrifter, eller hele teksten under:

Husker du hvor stille det var?

Kjære Erik Hillestad,

Du har gjennom mange års sterk musikkjobbing laget og vært med på å lage en stor mengde veldig flotte plater og vært med på å få masse flott musikk ut og fram til folk, både i Norge og i andre land. Det vil jeg gjerne få takke deg for. Men i ditt innlegg i Ballade gjentar du noe som jeg ikke kan skjønne er mulig å si i dag, om musikken i 2012. Det er selvfølgelig mulig at jeg overtolker deg, og at du bare snakker helt spesifikt om musikk som er tilgjengelig som strømming. Men du skriver:

"Jeg kan forstå at du er lykkelig over tilgang til et hav av innspillinger for en billig penge. Problemet er at strømmingstjenestene du lovpriser foreløpig er innrettet slik at de fører til innavl, mindre bredde og lavere kvalitet på det som produseres av nytt stoff. Det som for deg og mange entusiaster for nye medier fremstår som fremtidsrettet er derfor i praksis enn så lenge det stikk motsatte. Det fører til at gammel musikk blir mer tilgjengelig, mens det ikke gir rom for det som peker framover."

Innavl, mindre bredde og lavere kvalitet? Hvor i all verden har du dette fra? Er det forskning? Er det tall? Eller er det bare en synsende ytring fra ditt spesifikke industristed, for det har jo ingenting med virkeligheten å gjøre?

Sannheten er jo at musikken aldri har vært bedre eller mere kreativ eller mindre innavlet eller hatt større bredde enn akkurat i dag. Se deg rundt, litt opp fra platedirektørstolen. Det er en stor verden der ute. Selv er jeg født i 1966, og har vært med kortere enn deg, men jeg husker godt at jeg kunne store deler av platesamlingen til storesøsteren min utenat som 3-åring. Fascinerende nok viser en opptelling inne i hodet at jeg dermed har musikalske minner og erfaring 6 forskjellige tiår med musikk. For jeg har holdt på med musikk siden det, som deg. Som journalist, som musiker, som DJ, som konsert- og klubbarrangør, som studiodrifter og produsent.

Husker du hvor stille det var på 70-tallet, Erik? Det fantes nesten ikke musikk noen steder. Ikke på radio, der pratet de bare, på den ene kanalen, ihvertfall ikke på tv, bare en kanal der også. Husker du hvor lite norsk musikk som kom ut? Det var en sensasjon at det kom plater med norsk musikk den gang vi fortsatt kunne navnet på alle bandene og artistene i landet og hørte på absolutt alle platene som kom. Men så skjedde det noe. Først sakte, etterhvert raskere og nå de siste årene i veldig fart. Kort fortalt, den digitale revolusjonen. Demokratiseringen av musikken. Den kan jeg skrive mere om andre steder. Men innavlen i musikken forsvant og bredden og kreativiteten eksploderte. Nå er det musikk overalt! Musikk er vår tids fullstendig dominerende kulturuttrykk. Jeg er blant dem som ikke bare får lyst, men jubler et hoiende hurra for dette, hver eneste dag! Det er musikk over alt, hurra!

Vil du ha et rom som peker framover? Se på Urørt. Når jeg skriver dette, har 32917 norske artister  lagt ut 97131 låter til gratis nedlasting på nettstedet til NRK som også er et radioprogram og en storskala talentkonkurranse. Disse 97131 låtene har blitt lastet ned 36 991 034 ganger. Les alle tallene en gang til og rop hurra. Et av de viktigste globale rommene som peker framover akkurat nå er Soundcloud. For noen måneder siden passerte Soundcloud, kanskje verdens beste nettsted for musikkinteresserte som vil finne ny og spennende musikk, 10 millioner brukere. De fleste av dem legger ut egen musikk. Se på TONO. Alle piler går rett opp i taket. Se på konsertmarkedet. Alle piler går rett opp i taket. Se på antall utgivelser. Selv ikke profesjonelle nerder som meg klarer å høre på mere enn en brøkdel av alle norske plater som kommer ut. Et annet sted på forsiden av Ballade kan du lese en nyhetssak hvor IFPI melder om en økning i musikksalget på 38 % i første kvartal i år. Se på antall plateselskap. FONO og IFPI har rundt 150 registrerte plateselskap som medlemmer, i tillegg kommer alle enmannsselskapene, i hundrevis bare i Norge. I det siste statsbudsjettet får musikk 1,1 milliarder kroner fra det offentlige. Jeg må gjenta: Over en milliard kroner.

I går var jeg på Norsk Rockforbunds fagkonferanse. En flott dag. Det var blant annet veldig spennende å høre Rune Grønn oppsummere sine 25 år i bransjen. Både som medlem av et av Norges/verdens største band og som sentral i norskavdelingen av verdens største plateselskap avsluttet han med at ting har aldri vært bedre, for noen ledd i musikkbransjen (sitert etter hodet, ikke avskrift).

Alle disse menneskene, for eksempel de 32917 norske artistene, de tusen plateselskapene og alle de andre over hele verden involvert i musikk lager jo sikkert musikk fordi de vil? Fordi de tror  på musikken. Fordi de lager musikk de vil dele? Fordi de vil noe og fordi de mener og håper at det er plass til dem? Fordi de tenker framover og vil ha en plass. Husker du hvor stille det var på 70-tallet, Erik?

Innavl, mindre bredde og lavere kvalitet? Har du hørt Nekromantheon, Hedvig Mollestad Trio, Årabrot, Razika og alle de andre mengdene nye, norske band som beveger både gamle menn som meg og unge? Musikk laget av musikere som samarbeider på tidligere fullstendig ukryssbare kulturelle, geografiske, økonomiske og fysiske skillegrenser? Fordi den digitale teknologien og det du kaller nye medier gir dem mulighet til det. Grenser er ikke så farlig lengre. Musikken finner rom som ser framover.

Etter 6 tiår med musikk i begge ører er jeg helt sikker på at det aldri har blitt laget mere, bedre og mere spennende, utforskende, grensesprengende musikk av aller høyeste kvalitet enn akkurat i dag. Hver eneste dag hører jeg spennende, kreativ, utforskende, ny musikk av meget høy kvalitet, som inspirerer meg. Som de fleste andre i musikkbransjen, i Norge og andre steder. Og det jubler jeg altså for. Hver eneste dag.

Jeg håper du også ser at det finnes et stort Hurra i musikken i 2012. Det er ikke stille lenger. Jeg håper KKV kan få til den nye framtiden også. Den er her allerede. Lykke til videre.