Nydelige Motorpsycho!

Ok, folkens, jeg skal innrømme noe. Kulheltspolitiet har jeg aldri vært noe redd for så jeg har ingenting å miste. Så her kommer det:

Det tok ganske mange år, men jeg har egentlig ikke hatt et SKIKKELIG Motorpsycho-øyeblikk før i går! Jada, jeg har fulgt med og kjøpt platene i alle år og sett dem live og joda, det har vært fint på alle vis, men alle disse som virkelig DIGGER dem, som dypdigger dem så intenst har jeg aldri skjønt helt ordentlig før i går.

Jeg syntes det var helt strålende da min daværende arbeidsgiver, NRK P3, spilte "Vortex Surfer" i 24 timer på milleniumsnyttårsaften og jeg var med i bussen til øvingslokalet deres i Trondheim da vi overrakte TONO-pengene til dem og jeg har på alle mulige måter hatt all mulig stor respekt for dem på alle mulige måter. Puh.

Men det var altså først i går, godt 20 år etter at jeg så dem live første gang, at jeg VIRKELIG så lyset for aller første gang.

Da valgte nemlig iPoden min å spille "Starhammer" fra "Heavy Metal Fruit" mens jeg laget middag til alle mine syke barn, og en frisk. Jeg har jo hørt låta mange ganger før. Men HERREGUD, så vakkert!

Tusen takk.

Lønsjfest!

Jepp. Etter en hektisk ettermiddag på FB, hvor akkurat nå 473 mennesker har blitt med i en gruppe for dette formål, skal jeg nå leie Sound of Mu i en uke og arrangere Pop-Up Lønsjfest! Det vil si at du får 2 miniforedrag, et intervju med en spennende gjest, litt poesi og en minikonsert, kaffe og bolle, alt sammen i lunsjen!

Så nå er det bare å prosjektere. Når og hvem og hvordan og alt slikt. Det vil si at jeg trenger DEG.

1) Har du spisset spesialkunnskap og formidlingstalent om et emne du tror hadde passet til et 15 minutters Lønsjforedrag? Tell me!
2) Vil du spille? Play me!
3) Er du en kunstner som vil dekorere veggen? Show me!
4) Vil du lese noe? Read me!
5) Er du en snill sponsor som vil støtte kulturelle undergrunnstiltak?
Snakker gjerne

Tusen takk!

Ny musikk fra The Knife

Vi er jo ganske mange etterhvert som mener at The Knife er det nest viktigste som har skjedd rytmisk, elektronisk musikk etter Underworld. Trentemøller er selvfølgelig det viktigste.

Nå har The Knife sluppet ny musikk fra "Shaking the habitual", albumet som kommer i april. Låta heter "Full of fire", her er video til den samme. Og så har søskenparet ikke minst avslørt at de kommer til å spille ihvertfall 2 ganger i Norge i løpet av 2013. Jeg håper jeg får sett dem minst en av gangene.

Vintergutten

Ikke vet jeg hva de spiste, drakk eller innåndet før de gikk i studio den gangen i 1969, men Bad Mojo ble det ihvertfall plenty med!

Her er en glitrende rett-i-studio-låt, "Fast Life Rider", spilt inn live, uten kompressorer eller andre finessemessige hjelpemidler, fra et av de albumene jeg hørte mest på gjennom 80-tallet, "Second Winter" med Johnny Winter, bruttern Edgar og ikke minst en ung Tommy Shannon (senere med Stevie Ray Vaughan i Double Trouble) på bass. Den gang på kassett, nå nyinnkjøpt på remastret (trengtes det?) cd med masse ekstraspor. Det finnes bedre låter på albumet (sjekk "I'm not sure" for å høre perfekt blandings mellom psykedelia, stoner rock og elektrisk blues). I mine ører er dette Johnny Winter på sitt aller beste! Hør hele da!

Jeg fikk purunge litteratur-hipstere til å danse!

Jepp, dere, det er helt sant! For rundt 20. gang var jeg i går ansvarlig for Åpen Mikrofon på Litteraturhuset. En strålende kveld som de andre, med veldig lav jakke, brede genregrenser og flott litteratur lest av supertøffe amatører! Jeg er konferansier og spiller musikk før, under og etter. Det er alltid veldig gøy, for jeg kan spille bare bra musikk uten å tenke på at folk skal danse, det er nemlig ikke målet. Folk skravler, øller og viner og smiler til musikken. Rister litt på kneet. Masse folk kom som vanlig bort nesten på hver eneste låt og ville vite hva det var, da er det utrolig gøy å stå og spille.

Men det aller beste var da en trio av syltynne, kortklipte, beskjortede og bebrillede purunge litteratustudenter - som nettopp hadde bært oppe og lest sine prosadikt om eksistensiell angst - plutselig spratt ut på gulvet og begynte og hoppe opp og ned i arytmisk eurytmi, altså dans, til intet mindre enn musikk som vel knapt var påtenkt da foreldrene deres gikk i barnehagen. Hva er Verdens Nest Best Plate? Jada, jeg har skrevet om den mange ganger før. Talking Heads og "Remain in Light", selvfølgelig. Og den ekstreme proto-multirytmiske "The Great Curve". Og det var selvfølgelig en ekstra verdi i går å se ungdom i et par generasjoner under meg hoppe på nøyaktig samme måten til den samme musikken som jeg gjorde for 33 år siden. Hurra! Og takk skal dere ha, gutter...

Twitter, blogg, Wimp eller noe annet?

Jeg er i tenkeboksen. Jeg er ikke helt 1000 % overbevist om at denne bloggformen er den beste måten å treffe så mange som mulig av de som er interesserte i å få musikktips av meg. Hm. Derfor har jeg postet dette på Facebook (hvor jeg tydeigvis treffer veldig mange flere) i dag:

Helt hypotetisk: For å undersøke hva Twitter kan være, hvis jeg lager en konto og anbefaler en låt hver dag, som legges til i en spilleliste på Wimp eller Spotify, ville noen av dere fulgt med på det?

Hva sier dere her? Noen andre forslag?

25 år siden 25 years!

... er det ikke gått helt ennå, men tiden går og flyr i vei og jammen meg er det allerede snart 19 år siden en av de platene jeg har hørt aller aller mest på kom ut. Og det på bursdagen min! Viser det seg i ettertid, jeg skal være ærlig nok til å innrømme at jeg ikke var klar over dette da den kom, men det gikk nok ikke mange ukene før jeg hadde Panteras sjuende album, "Far beyond driven" mellom mine spente hender.

Sukk. VVVVVVVRRRRÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆIIGGG!!

Nå 19 år senere er det ikke amnge plater jeg kommer på i farten hvor det er mere energi å finne.

"25 years". Nuff said.

Blir det Ballade allikevel?

Hurra - Norsk Komponist Forening har tatt over Ballade.no. Håper det blir noe av. Les mere på NKF sine sider og i Dagsavisen.

Så vakkert at det ikke går an å ikke grine av

Hvis du virkelig vil lete etter annen musikk, her kommer en låt med strykekvartetten som har gjort et nesten fullt Kraftwerk-album, Balanescu Quartet. På det vidunderlige "Possessed"-albumet finner du blant annet denne låta, som jeg til og med klarte å spille hele av i WASABI en gang!

Dette er den mest filmatiske låta jeg vet om. Hva nå enn det måtte bety. Og LOV meg at du hører hele da!

Fra MP3 til vinyl!

Jaja, så raser formatdebatten videre i 2013 også, morrro! Kan du ikke høre forskjell på vinyl og cd og FLAC og mp3 sier du? Det kan egentlig nesten ingen andre heller, selv om de kanskje prøver å si det. Men ikke si at jeg sa det til noen, det er så mange som blir så lett fornærmet. Som jeg har skrevet og referert til før, så er det som alltid musikken, og ikke formatet, som er det viktige. David Byrne skriver flott i sin nye bok om lydkvaliteten på popmusikken da han var liten og hørte på Beatles og Beach Boys på små mono kjøkkenradioer, slik vi aller fleste har de viktigste musikkopplevelsene fortsatt. Lav, tynn, skvipete lyd som passer inn i hånden din. Er det noen som mener at Beatles er dårligere for det? Eller at opplevelsene var noe fattigere og mindre gripende? Selvfølgelig ikke. Musikken, dere.

Det er altså musikken, ikke formatet, som er det viktige.

Så her kommer Amanda Ghassaei rett inn i formatkrangelen og sprenger grenser, ikke ved å lage bedre lyd, for det er ikke tvil om at lydkvaliteten suger, men ved å transponere formater som er 2013 verdig. Hun har nemlig laget program som gjør deg i stand til å ta en mp3-fil og lage din egen plate på en 3D-printer! Velkommen til Den Tapre Nye Verden!

Amanda Ghassaei med platene sine

Alt er i åpen kode og delbart og hvem vet hva dette kan ende i etter at verdens samlede tech-nerdekorps har fått bruke noen timer på det. Lykke til!

FLAC til transistorradio kanskje? God only knows...

Be Good Tanyas

En av tingene med å få ha en blogg må jo være å få anbefale små øyeblikk med høy gåsehud. Som for eksempel den kanadiske trioen Be Good Tanyas versjon av edn traisjonelle folkelåta "In my time of dying". Hurrrr....

Due om morgenen

Søndag morgen må det være tid og lov til å dele en av de aller vakreste låtene verden har hørt. "Cucurrucu Paloma" med selveste Gaetano Veloso. Første gang jeg hørte den var på soundtracket til Wong Kar-Wais nydelige film "Happy Together" (1997). Kos deg masse med denne!

Stewart Copeland og ATHANA

Alf Terje Hana - ATHANA

Så er det offisielt. Fra før visste vi at min flotte venn og innimellom-medmusikant Alf Terje Hana - ATHANA - har fått til å få selveste Stewart Copeland til å komme til Stavanger for å være med på Athanas store bestillingkonsert med Stavanger Symfoniorkester i Stavanger 8. mars. I dag ble det også kjent at den tidligere Police-trommeslageren også er med på Athanas nye album, "Paviljon...", som kommer ut samme dag som konserten.

Stewart Copeland

Dette meldte ATHANA på sin offisielle Facebook-side i dag.

Jeg gratulerer og ønsker all mulig lykke til, både med plate og konsert! Og i all beskjedenhet, her er vår felles ATHANA og KAOSS 99-låt fra ATHANA-albumet "Beats and pieces" (2010). Enjoy!

Kongelig torden fra savannen

Ok, et par dårlige ordspill i overskriften der. Men det gjør ikke Royal Thunder noe dårligere! De er et av mange sterke band i en tung heavy/sludge/metal-bølge fra Savannah i Georgia.

Royal Thunder er ute med sitt fengende, riffdrevne debutalbum CVI (106 på latin) å, og det finner du på Bandcamp-sidene deres, hvor du også kan kjøpe og laste det ned direkte. Jeg tror det blir mye seig heavy i 2013!

Ismusikk for Den Nye Tid!

Jeg vet ikke helt om dette var noe som noen kunne se komme men i den endeløse debatten om hvilke formater som kommer til å komme overlevende ut av den store omveltningen hele musikkbransjen er midt oppe i nå, så har ihvertfall svenskene i The Shout Out Louds kommet med en sterk søknad til en stor innovasjonspris. De har nemlig fått laget sin nye singel på en helt fungerende, super eksklusiv plate (jeg kan jo ikke si hverken 'vinyl'- eller 'cd'-) av is!

Når de skulle finne på noe helt spesielt for sin nye singel, "Blue Ice", fikk de nei over hele fjøla da de spurte universitetseksperter og andre om det var mulig å lage an avspillbar plate av is, med rillene frosset inn i platen. Så da bestemte de seg heller for å gjøre det selv:

“We talked to professors at different universities telling us it would never work out, so we had to develop the technique ourselves,” he says. After receiving a negative imprint of the song’s master cut, they started experimenting; the office became a kind of amateur chemistry lab, and the team spent hours testing different types of liquid, various drying techniques, and multiple kinds of molds. One of the biggest challenges was that the bubbles made the ice cloudy and messed up the tiny tracks, which made the needle jump.” Further trial and error revealed that using distilled water did the trick, giving the final product a nice clarity and even surface. Another insight? Time is not, in fact, on your side when working with a frozen substance; functionality and sound quality diminish immediately once the melting starts. A silicone cast allowed for quick and easy record removal, essential to ensuring it could be used straight out of the freeze.

Dette sier samarbeidspartner Alex Fredlund i TWBA til nettstedet fastcodesign.

Platen er produsert i 10 eksemplarer og du må lage den selv, altså helle vann i en form og fryse den. Du må vel også høre på låta ganske kjapt men for en av årets mest flyktige musikkopplevelser må det vel kunne sies å være verdt det!

Du kan også laste ned en helt isfri, gratis og digital versjon av låta på Facebook-sidene til The Shout Out louds.

Og dette må jo være noe for Terje Isungset, den originale ismannen?

Årets mash-up 2012!

Kjære Bloggvenn, jeg ønsker deg et strålende godt år for både musikk og annet! Mitt personlige ønske og mål nr. 3 for 2013 er å skrive enda mere på og få enda flere musikkglade mennesker på BLOGG 99. Jeg lover å prøve!

Aller først så kan vi begynne med en imponerende, ihvertfall teknisk, mash-up, altså beat- og pitchjustert blandingslåt av ALLE de 25 mest spilte låtene på radio i USA for 2013, og i tillegg videomashet! Det er mildt sagt lekkert gjort av DJ Earworm. Stort sett bedriten musikk, menmen... Godt nyttår!

The singer...

Det er julemorgen, dere, jeg har vært oppe i 4 timer allerede og akkurat nå kom Nick Cave på med sin versjon av Johnny Cash og Charlie Daniels' "The Folk Singer", som han kalte "The Singer" på albumet "Kicking against the pricks" i 1986. Jeg kan ennå huske lukten da jeg kjøpte den plata på Apollon i Bergen. Det lukter fortsatt godt av Grotte-Nico.

KAOSS 99 på samleplate fra Petroglyph Records

Jepp. Ikke bare har min nye låt, "List of shipwrecks in 1984" klart den usansynlige persen og få 2000 avspillinger på Soundcloud på under 2 uker, nå er den også med på en helt splitter ny, gratis samleplate fra flotte Petroglyph Records!

Albumet heter "The X-mas Compilation" og er ikke mere julete av seg enn at det altså kom ut til jul nå i år. Med et enormt spenn i geografi og musikkutforskning og en imponerende bredde er det 109 (!) flotte låter med ekspermimentell musikk fra hele verden på albumet, som jeg håper du koser deg masse med. Last ned hele albumet her.

En stor takk til Rune Martinsen og de andre på Petroglyph Records!

Ballade legges ned

Det er en trist dag for norsk musikk og det lille vi har av musikkjournalitikk i det lille, rare landet vi bor i. Ballade legges ned. Trist. Norsk musikk og ikke minst vi som er glad i å høre på den, skrive om den og ikke minst diskutere norsk musikk har mistet det aller viktigste stedet å gjøre akkurat det på.

Ikke så veldig mye mere å legge til annet enn at det merkeligste er at ingen helt vet hvorfor. Det eneste man vet er at det står i pressemeldingen fra Kulturdepartementet om opprettelsen av Music Norway. At Ballade skal legges ned. Men altså ikke hvorfor. Og som vanlig, også i kulturlivet er det politiske spillet som alltid en altfor stor nøtt for oss som ikke vet hvordan man spiller.

Ellers en fin kommentar fra kulturforsker og musikkentusiast Ola K. Berge på bloggen kulturpolitikk.no.

Jeg blir så trist at jeg må høre på denne.

Wordy rappinghood

Faste lesere av BLOGG 99 og andre vil vite at jeg er en stor nyter av gode coverlåter. Det viste seg blant annet i radioprogrammet mitt WASABI, hvor jeg åpnet hver eneste av alle de 722 sendingene med en coverlåt.

Aller best synes jeg det selvfølgelig er når coverartisten tar originallåta i en annen retning enn originalen. Det er svært sjelden at coverlåter som prøver å ligne på originalen er noe å skrive hjem om. Men i går så var jeg på julefest og da snakket jeg med blant annet en venninne som har en mann (hei Arne!) som har jobbet på den legendariske rockeklubben CBGBs i New York. Og han er venn med Chris Franz på Facebook. Og assosiasjonsleken satte i gang, så fra Talking Heads gikk jeg til Tom Tom Club og derfra til den glitrende låta "Wordy Rappinghood" og så endte jeg opp i feministversjonen av låta til Chicks on Speed! Ikke verst.

Så her er først låta i begge versjoner og så en liten dokumentar om hvordan låta oppsto, i et søtt besøk hjemme hos Chris og Tina Weymouth. Er du enig i at versjonen også er tøff?

Mørk låt fra KAOSS 99

Det begynner å bli en liten stund siden jeg la ut egen musikk her, så i all beskjedenhet, så her er en helt splitter ny låt fra KAOSS 99. "List of shipwrecks in 1984" er en mørk sak som sikkert er inspirert av den kalde vinteren utenfor studiovinduet. Og litt av en hit på Soundcloud! 676 spillinger på 3 dager! Det må være ny rekord for en Darkcore-låt fra Manglerud!

Enjoy, del og bruk som du vil!

How music works

Vidunderlige David Byrne! Mannen som står bak to av historiens aller flotteste musikkalbum, Talking Heads' "Remain in light" og "My life in the bush of ghosts" (sammen med Brian Eno) har skrevet en glitrende, innsiktsfull, spennende, oppsummerende, analyserende og helt sann (sic!) bok om musikken, livet, tilværelsen og musikkbransjen. Omtrent. Jeg kan ikke få anbefalt boken hardt nok.

Drit i formater, musikken vinner, sier han blant annet. Omtrent som meg her. Høm-høm.

I den endeløse rekken av gode argumenter, tanker og sitater, hva med dette, om musikk og kunstens natur og instrumentell og institusjonell elitisme. Det er vel fint på en tirsdag:

"... John Carey pretty much demolishes the idea that appreciating high art - and I am going to assume we can transfer his arguments concerning fine art to music - is inherently good for you. How, he asks, can anyone believe that art (or music) encourages moral behavior? He concludes that assigning moral acuity to those who like high art is generally class-based. "Meanings", he writes, "are not inherent in objects. They are supplied by those who interpret them. High art is that which appeals to the minority whose social rank places them above the struggle for mere survival." The fact that such art has no practial use - or none that is acknowledged - heightens its appeal. This line of reasoning leads him to the following conclusion about the art-builds-character attitude: "One is saying, "What I feel is more valuable than what you feel". In assuming that high art makes life worth living, there is an inherent arrogance toward the masses of people who don't partake of such forms... and an assumption that their lives are not worth as much, not as full. The religion of art makes people worse - because it encourages contempt for those considered inartistic." 

Although the idea is continually espoused that art is for all and that all can benefit from it, I wouldn't say that the presentation of art is entirely democratic. Though seemingly benign, too often it's a top-down version of culture. We want you all to look at it, and listen to it and appreciate it, but don't even think you could ever make it yourselves. Moreover, what has been deemed "real art" has nothing in common with the reality of your daily life. Twentieth-century British art critic Clive Bell wrote, "To appreciate a work of art we need to bring with us nothing from life, no knowledge of its ideas and affairs, no familiarity with its emotions". "Quality" works are said to be timeless and universal. People like Bell think that they would be good in almost any context. The Scottish Enlightenment philosopher David Hume insisted that an unvarying standard exists, and that " it has been universally found to please in all countries and in all ages". The implication is that great work should, if it is truly great, not be of its time and place. We should not be aware of how, why, or when it was conceived, received, marketed or sold. It floats free of this mundane world, transcendent and ethereal. This is absolute nonsense."

Utrolig godt å lese for en selvlært men entusiastisk støytronicamusiker!

Nick Cave og Den Store Forfatteren

Jeg aner ikke hvorfor, men hvor glitrende han enn måtte være så er det liksom ganske lett å glemme Nick Cave i hverdagen. Så her kommer en av hans kanskje mere ukjente låter, fra det ganske underkjente (selv om det rett nok vant MOJO Album of the Year i 2008) "Dig, lazarus, Dig!"-albumet. En klar kritikk til Den Store Forfatteren av Alt. Gud, som mange kaller ham, i mange forkledninger.

Panama Red

Og igjen, som alltid, takk til kjøre iPoden min, som aldri slutter å overraske i låtutvalget. Så her, på en lørdag ettermiddag kommer rett og slett supertrivelige og småglitrende New Riders of the Purple Sage, countrybandet fra den urbane syregjengen i miljøet med og rundt Grateful Dead på Haight-Ashbury i San Franciso. Jeg har kjent bandet godt siden 1984, og tenkte jeg skulle skrive om hvordan en annen gang. Så her er de med "Panama Red". Jerry Garcia er ute, men fine gjesteopptredener på albumet av Buffy Sainte-Marie og The Memphis Horns. Yi-ha!

Tunisisk-fransk popabilly!

Vær ærlig nå, hvor mange kvinnelige tunisisk-franske rockabilly-med-en-touch-av-Serge Gainsbourg-artister kjenner du egentlig til? Det som er helt sikkert er at Jacqueline Taïeb er den mest kjente av dem. Hun fikk en kjempehit i 1968 med en låt som handler om en jente som er forelsket i Paul McCartney, "7 heures de matin". Selv oppdaget jeg henne 45 år senere via Bod Dylans glitrende radioprogram "Theme time radio hour". Så her er hun til deg, kos deg!